– Dette er et vendepunkt for norsk samferdselspolitikk. Vi vil bygge vei på en ny og offensiv måte, innledet Linda Hofstad Helleland, samferdselspolitisk talsperson i Høyre.
Det nye veiselskapet, som regjeringen har kommet til enighet om med KrF og Venstre, får 130 milliarder kroner og ansvaret for disse veistrekningene:
- E39 Lyngdal - Ålgård
- E18/E39 Kristiansand - Lyngdal
- E18 Langangen - Grimstad
- E6 Kolomoen - Moelv
- E6 Moelv - Ensby
- E6 Ulsberg - Melhus
- E6 Ranheim - Åsen
Selskapet skal planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde veistrekningene de neste 20 årene.
Vil ha mer sammenhengende bygging
I stedet for årlige dragkamper i Stortinget, får det nye veiselskapet langsiktig finansiering.
– Det har vært en diskusjon om hvor mye penger vi bruker på vei, men veldig sjelden om hvordan vi bruker pengene, sier samferdselsminister Ketil Solvik- Olsen.
Bompengeandelen blir den samme som det er lagt opp til i eksisterende planer, mens Statens vegvesen består som statens viktigste veiutbygger.
– Vi har sett at for mange store veiprosjekter blir delt opp i små parseller for årlige bevilgninger, noe vegvesenet selv er frustrert over, sier Solvik-Olsen.
– Ingen store uenigheter
Sentrumspartiene mener det har vært et veldig godt samarbeid de fire i mellom for å komme frem til den nye reformen.
– Det har vært ekstremt godt fra dag én. Vi har ikke hatt de store uenighetene, sier Venstres Abid Raja.
Han sier selskapet får stor frihet og ansvar til å fatte de rette beslutningene, kort sagt bygge mer vei for pengene.
KrFs Hans Fredrik Grøvan peker på forutsigbarhet som en nyvinning:
– Vi tror det er stor enighet om at norsk veiutbygging har hatt oppstykkede prosjekter og manglet forutsigbar finansiering. Som et første skritt mot et mer moderne og sammenhengende veinett, får det nye selskapet i oppgave å bygge ut deler av hovedveinettet.
- Les også:
Svært kritisk til OPS
Arbeiderpartiet vil ikke sable ned forslaget umiddelbart, men mener det ikke er noen ting i veien for at Statens vegvesen kunne ha gjennomført utbygginga på samme måte som det nye selskapet.
– Men dersom man kommer i mål tidligere, er det jo positivt. Det blir spennende å se, sier Ingvild Kjerkhol i Arbeiderpartiet.
Noen dedikerte prosjekter skal også finansieres gjennom offentlig-privat samarbeid, såkalt OPS. Metoden er omstridt og noe Ap lenge har stilt seg kritiske til.
– Det er en stor utfordring at de oppretter OPS. Erfaringene med OPS i andre land er at regninga til fellesskapet blir stor og de private får store gevinster.
- Les også:
Ingenting om bompenger
Bygging av vei uten bompenger har vært Fremskrittspartiets viktigste løfte i valgkampen, men en ny bompengereform ble ikke presentert i dag.
Det er ventet at regjeringa om kort tid vil legge frem en plan for å redusere antall private bompengeselskap. Dagens 80 selskaper skal ned til tre.
- Les også:
