– Amundsen var en følsom mann

I filmen «Frosset hjerte» basert på Tor Bomann-Larsens biografi om Roald Amundsen fra 1995, tegnes bildet av en karismatisk, viljesterk, kompromissløs og til dels følelseskald mann - som var mer opptatt av at verden skulle elske ham, enn at han skulle vise kjærlighet og omtanke for andre.

– Helt skivebom! Roald Amundsen var et følelsesmenneske. Han gikk med hjertet utenpå dressen og reagerte følelsesmessig på alt. Han ble såra for det meste, og gikk i alle mediefeller han kunne gå i. Han må ha vært morsom for datidens presse å følge, sier Alexander Wisting til NRK.no.

En kløne med pressen

Wisting er oldebarn til Oscar Wisting, som var med Amundsen til Sydpolen. Nå har han skrevet en 450 siders biografi om polfarer Amundsen.

– Jeg synes det er vesentlig å ta tak i nye opplysninger om Amundsen i jubileumsåret. Det er kommet frem mange flere opplysninger siden den siste velskrevne biografien om Amundsen i 1995, av Bomann-Larsen. Jeg har gått gjennom flere tilgjengelige dagbøker og brev og har trukket nye konklusjoner utfra dette.

Wisting forteller at Amundsen var en kløne når det gjaldt å uttale seg i pressen, og at dette er mye av grunnen til at han har fått det ettermæle han har.

– Amundsen hadde en lang periode i livet sin bror Leon, som et viktig korrektiv til alt han gjorde. Broren fikk ham til å besinne seg og var en stabiliserende faktor. Etter bruddet mellom dem, begynte ting å se annereleds ut.

Mediemessig selvmord

Amundsen hadde en tendens til å vise en veldig begeistring for folk han likte. Om han tok feil, ble det latteliggjort i pressen. Kritikk taklet han dårlig. Han ble såra, svarte med kraftasalver, og slo om seg i øst og i vest.

Pressen på 20-tallet var langt råere enn i dag, og boka «Mitt liv som polarforsker» var Amundsens største tabbe.

– Her greier han ut om private og lokale problemer, og begår dermed et mediemessig selvmord. Han var en gave til mediene med sin enorme begeistring og sitt sinne, som pressen tok sånn på kornet.

Opptatt av de nære ting

Wisting mener Amundsen og Nansen var svært forskjellige. Der Nansen brydde seg om hele verden, var Amundsen en som så de nære ting.

– Han hadde en relativt stor omsorg for sine nærmeste. Han hadde med seg den samme husholdersken hele livet, kostet øyeoperasjon på bikkja og sørget generelt for folkene rundt seg. Det henger ikke på greip å fremstille ham som en kald type. Han tøffer seg kanskje litt, men graver man dypere finnes et mer nyansert bilde.

Se reportasjen fra Dagsrevyen:

En moderne leder

Også når det gjelder Amundsens dårlige ettermæle som leder, vil Wisting endre folks oppfatning.

– Han har alltid blitt rangert under både Nansen og Scott som leder. Til tross for at han var den eneste som nådde de målene han satte seg. Jeg har gått gjennom dagbøkene til mannskapet fra Amundsens ekspedisjoner, og fått et helt annet inntrykk. Det var mye mer stabilt blant mannskapet. Noen er kritiske mot ham, men det er veldig lite faglig kritikk, han var en samlende leder.

Wisting mener Amundsen var en svært inkluderende leder, som etter den tids standard kan kalles moderne.

– Han deltok, han fikk alle mennene sine trygt hjem og han var flink til å planlegge. Dagbøkene til mannskapet viser en veldig homogen gjeng på de fleste av hans ekspedisjoner, som søker seg tilbake til ham flere ganger. Hvordan han kan rangeres på bånn blant datidens ledere, er meg helt uforståelig.

Det er mange bøker som er skrevet om Roald Amundsen. Flere av titlene finner du her.