Hopp til innhold

Hard dom over norsk politikk mot kjønnslemlestelse

Overdimensjonert og lite kunnskapsbasert. Det er konklusjonen i en ny Fafo-rapport om norsk politikk mot kjønnslemlestelse.

Sak fra Dagsrevyen 21.

VIDEO: Hard dom over norsk politikk mot kjønnslemlestelse

De siste ti årene har norske myndigheter brukt mer enn 72 millioner kroner i kampen mot omskjæring av jenter i Norge. Samtidig sier forskerne at denne type overgrep er lite utbredt i Norge.

Olav Elgvin har skrevet Fafo-rapporten «Forskningsbasert politikk?» sammen med Beret Bråten. Han sier de politiske tiltakene for å stoppe kjønnslemlestelse i Norge har tatt utgangspunkt i det motsatte.

At det rammer mange.

LES OGSÅ: Norge vil styrke innsats mot kjønnslemlestelse

LES OGSÅ: Jordmor: Omskjæring er unødvendig lidelse

Barneministeren ønsker rettslig dom av overgriper

– Jeg gikk inn i temaet med åpne øyne og ble overrasket. De politiske tiltakene mot kjønnslemlestelse i Norge tar utgangspunkt i at det kan være et stort fenomen, sier Elgvin.

Rapporten kommer også med en hard dom over hva som styrer norsk politikk på området. I konklusjonen står det blant annet:

«(...) svaret på spørsmålet om politikken har vært kunnskapsbasert, (...) når det gjelder kjønnslemlestelse, er (...) i stor grad «nei».»

Videre står det at politikken har gått fra å være styrt av dialog og kunnskap til å bli mer rettet mot konfronterende avverging og avskrekking.

Barneminister Solveig Horne (Frp) har ansvaret for regjeringens politikk og myndighetenes tiltak på området. Hun håper at noen skal bli dømt for overtredelse av forbudet mot kjønnslemlestelse.

Hun vil også innføre tvungen underlivsundersøkelse av jenter og hun har flere ganger sagt at det vil statuere et eksempel og sende et tydelig signal om at dette er en ulovlig handling.

LES OGSÅ: – Min datter skal aldri omskjæres

LES OGSÅ: Foreldre anmeldt for manglende integrering

Lite utbredt

Den dommen kan hun måtte vente lenge på. Siden forbud mot kjønnslemlesting ble innført ved lov i 1995 har ingen blitt dømt så langt. Samtidig viser rapporten noe om hvor stort kjønnslemlestelse av jenter i Norge er.

I rapporten står det blant annet:

«Fra 2007 begynte Ullevål sykehus å undersøke underlivet til jenter der det var mistanke om omskjæring. (...) Overlege (Torkild, journ.anm.) Aas ble intervjuet (...) om denne praksisen i februar 2014. Da oppga han at de hadde undersøkt (...) 72 jenter siden 2009. Av dem hadde 15 vært omskåret.»

Overlegen fastslo også at disse etter all sannsynlighet hadde blitt omskåret før de kom til Norge.

Rapporten refererer også at Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har ført statistikk over rapporter i kategorien «gjennomført kjønnslemlestelse» fra minoritetsrådgivere. Hvem som har fastslått lemlestelse eller hvor og når dette eventuelt er gjennomført fremkommer ikke, men konklusjonen på side 129 er:

  • 2009: 0 rapporterte saker.
  • 2010: 2 rapporterte saker.
  • 2011: 5 rapporterte saker.
  • 2012: 5 rapporterte saker.
  • 2013: 1 rapportert sak.

Horne mener antallet som eventuelt blir kjønnslemlestet i Norge ikke skal være styrende for politikken på området.

LES OGSÅ: Barnelege: – Myndighetene stigmatiserer somaliske barn

– Signal til minoritetsfamilier om at dette er ulovlig

Derfor tar hun til orde for å intensivere arbeidet mot kjønnslemlestelse ytterligere.

– Hvis bare én jente blir utsatt for kjønnslemlestelse så er det et problem. Da er jeg ikke opptatt av antallet, sier Horne før hun fortsetter:

– Det er et viktig signal å sende til minoritetsfamilier at kjønnslemlestelser er en kriminell handling. Vi ser at flere familier drar med seg verdier fra sin kultur som ikke er forenelig med norske lover og regler. Da har jeg en plikt som statsråd å ivareta dem som blir utsatt for, eller som står i fare for å bli utsatt for, kjønnslemlestelse.

I rapporten er det ikke noe som tyder på at disse familiene du refererer til utfører kjønnslemlestelse på barna etter at de har flyttet til Norge. Hva baserer du dine uttalelser på?

– Jeg baserer det på ganske mange forskningsrapporter som viser at det forekommer både tvangsekteskap og kjønnslemlestelser i Norge og i utlandet. Da må vi bekjempe det, og vi må gi klare og tydelige signaler om at kjønnslemlestelse er så alvorlig at det vil få konsekvenser for foreldre som utsetter jentene sine for dette.

Den største rapporten som er gjort på dette feltet er utført av Institutt for samfunnsforskning. Den viste det samme som Fafo-rapporten. Hvilke rapporter eller hvilken forskning baserer du deg på?

For meg er ikke antallet det viktige. Det viktigste er at hvis én jente blir utsatt for dette, så er det en kriminell handling, sier Horne til NRK.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger