- Altfor høy trynefaktor i utelivet

Nicolas Contat hadde tatt med sine franske venner for å vise dem utestedet Cosmo i Oslo. Men selv om de stod på gjestelista slapp de ikke inn.

Da kjæresten og hennes venninner slapp inn uten å være på gjestelista, ble han forbanna. Nå skal Likestillings- og diskrimineringsombudet granske saken.

- Jeg ser norsk ut, men har opplevd mange ganger å bli forskjellsbehandla, særlig ute på byen. Nå er det gjestelister, medlemskap og høy trynefaktor som gjelder. Jeg tror det blir slik fordi folk finner seg i det, sier Nicolas.

- Systematisk diskriminering

Forsker Nora Gotaas ved Norsk institutt for by- og regionforskning skrev en rapport om utestedsdiskriminering i 1996. Hun tror resultatene er aktuelle, selv om undersøkelsen er gammel.

- For utestedene handler det blant anna om å sette sammen en riktig miks av folk, og det er mennene som blir ramma, sier Gotaas. Rapporten hennes viser at mange av utestedene driver med en form for systematisk diskriminering som fører til en oppdeling av utelivet.

- Særlig på dansesteder gjelder det å tiltrekke seg de attraktive jentene. Innehaverne er opptatt av stedets image, og de tror at en stor andel mørkhuda menn vil skremme bort særlig hvite jenter.

- Dessuten drikker nordmenn ofte mer enn folk med annen etnisk bakgrunn, noe som betyr mer penger i kassa, sier Gotaas.

- Herlige gjester

Cosmo har ikke gitt Nicolas et tydelig svar på hvorfor han ikke slapp inn og ønsker heller ikke å kommentere saken. Men daglig leder Henrik Bhamra har sendt en e-post der han ber NRK sitere nettsiden til Cosmo: 

Bhamra understreker samtidig i e-posten at utestedet ikke driver med diskriminering.

- Vi har ingen "utlendingskvote" og tar sterk avstand fra en slik policy, skriver Bhamra.

Har gitt opp politiet

- Jo hippere stedet er, jo større sjanse er det for at man ikke slipper inn, sier Kari Helene Partapuoli. Hun er leder for Antirasistisk senter og mener politiet ikke tar henvendelser om utestedsdiskriminering alvorlig.

- Det er ingen vits i å si ifra til politiet lenger. Folk opplever minst like mye diskriminering på utesteder som før, men folk har gitt opp å få hjelp hos politiet, sier hun.

Vanskelig å klage

Ragnar Lie i Likestillings- og diskrimineringsombudet bekrefter at det er få som klager. I fjor kom de bare med én uttalelse om forskjellsbehandling på utesteder, mens det var mange flere for noen få år siden.

Likevel skjer diskrimineringa, særlig mot menn. En  rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at 20 % av menn med innvandrerbakgrunn har opplevd tydelig forskjellsbehandling i utelivet.

Kari Helene Partapuoli på Antirasistisk senter ønsker at det skal bli lettere å klage.

- Folk som blir diskriminert har ingen steder å gå til. Det mangler et tydelig sted hvor folk kan bli tatt på alvor om dette temaet, sier hun.

Nicolas er enig. Han skulle også ønske at flere engasjerte seg.

- Det er for få som slåss mot diskriminering. De fleste aksepterer det uten å reagere. Men det hadde hjulpet mye om det var enklere for folk å klage.