I lys av torsdagens nyheter fra USA hvor Trump altså trekker seg fra Parisavtalen, uttrykker ledere verden over bekymring for hvordan det nå vil gå med det mange mener er vår tids største utfordring: Klimaendringer.
Og i Norge retter miljøvernorganisasjoner særlig blikket mot Arktis, hvor effektene av global oppvarming merkes først og best, og hvor endringene skjer dobbelt så raskt som i resten av verden.
I en ny WWF-rapport ved navn «Livet på kanten», oppsummeres senere års forskning på konsekvensene av arktiske klimaendringer. En lesning som er alt annet enn hyggelig.
– Det foregår akkurat nå et økologisk skifte av helt historiske dimensjoner. Det er vanskelig å overdrive alvoret, de fantastiske artene i Arktis er i en historisk krisesituasjon, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde til NRK.
– Vi ser begynnelsen på prosesser som er i ferd med å endre livsbetingelsene i Arktis for godt. Det er skremmende når vi vet at dette er økosystemer som har vært stabile i millioner av år.
– Uakseptabelt
Endringer i og rundt iskanten nevnes som spesielt alvorlige, og WWF mener man nå kan slå fast at isavhengige arter som narhval, isbjørn og klappmyss vil oppleve voldsomme reduksjoner i sine leveområder i årene framover.
Selv om iskanten er i stadig bevegelse og trekker seg nordover og sørover i varierende grad fra år til år, er hovedinntrykket at den beveger lenger og lenger nord, bemerker Lomelde.
Med mindre is er det mer rom for industriell aktivitet, og WWF frykter flere skip og mer press fra selskaper som ønsker å lete etter olje.
– Akkurat nå sitter energi- og miljøkomiteen på Stortinget og diskuterer forvaltningsplanen for Norskehavet, hvor regjeringen har foreslått å flytte definisjonen av iskanten nordover. Slik at det etter hvert kan åpnes for ny oljeleting. Det synes vi er helt uakseptabelt.
Ønsker en oppdatering
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen påpeker at Norge har et strengt miljøregelverk og at vi ligger helt i front av internasjonalt samarbeid.
På spørsmål om ny næringsvirksomhet i Arktis, sier Helgesen at slik virksomhet må skje på en måte som «begrenser risiko og miljøpåvirkning, og som tar hensyn til at klima og miljøforhold er i rask endring».
– Hvorfor vil dere tegne iskartet på nytt igjen?
– Det er riktig at den inntegningen av iskanten som et særlig verdifullt og sårbart område er den samme som i meldingen fra 2015. Der ble iskanten i Barentshavet oppdatert.
Dette er en oppdatering av den beregningen som lå til grunn for forvaltningsplanene for Barentshavet fra 2006 og 2011, fortsetter han.
– Forskjellen er at det er benyttet nyere isdata, slik at grensen blir representativ for issituasjonen slik den har vært de senere årene. Det er denne grensen vi forholder oss til i forvaltningen.
Behandles i Stortinget 14. juni
Anna Ljunggren er saksordfører for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Nordland.
– Er det aktuelt å flytte på noen grenser her?
– Vi er i forhandlinger med andre partier for å finn en løsning. Det handler om du skal ha petroleumsaktivitet i eller ved iskanten. Det er vi skeptisk til.
– Hvorfor det?
– Det er svært sårbare områder vi snakker om her. Det er mye havis som driver rundt iskanten. Og det vil uansett være svært krevende for oljeselskaper å drive utvinning her, sier Ljunggren.
Torsdag avgir komiteen sin innstilling, før saken behandles i Stortinget 14. juni.