Petters liv ble berget - møttes igjen etter fire år

Petter sto klar. Han hadde bestemt seg for det ubestemmelige. Han ville ta sitt eget liv og hoppe ut fra ei bru. Det var september 2017.

Filmstudenten i Kabelvåg hadde et av sine mørke øyeblikk, og akkurat denne natten i september hadde han bestemt seg.

Ble stoppet

Skjebnen ville at en bil var på vei, og at sjåfør Jan Eivind Fredly med tre venner i bilen var oppmerksom da han kjørte over brua.

– Det var noe med øynene hans som gjorde at jeg skjønte hva som var i ferd med å skje. Jeg kjørte videre, og unnlot å bremse i tilfelle bremselysene skulle skremme ham. Vel nede tok vi kontakt med politiet. Etter hvert kom ambulanse og vi som var i følget hadde fått den unge gutten ned av brua forteller Fredly.

Gutten heter Petter Aaberg. Han var student på filmhøgskolen og ble hentet fra legevakta av medstudent og bestekompis Sverre Kvamme. Det ble begynnelsen på et spesielt prosjekt.

Møtte dem igjen for første gang

– Vi bestemte oss for å lage en dokumentarfilm. Mest for å få Petter på andre tanker enn de mørke, men etter hvert utviklet det seg til å bli en film på 100 minutter, forteller Kvamme.

Fire år etterpå er filmen ferdig og vises både på kino og for videregående skoler. Regissørene er med for å samtale med elever over hele Norge.

I forbindelse med visningen i Svolvær nylig, møtte Petter igjen gjengen som satt i bilen da han sto på toppen av brua. Det ble et sterkt møte.

– Det var godt å se deg, igjen. Jeg var den som oppdaget deg og som snakka med politiet. Jeg sa at jeg snakka med dattera mi på telefonen. Men da de andre hadde hjulpet deg ned og jeg gikk i forveien sa jeg at jeg ikke ville lyve til deg. Jeg fortalte det var politiet og at du skulle få hjelp, sier Jan Eivind Fredly til Petter da de møttes for første gang igjen.

– Tusen takk for det dere gjorde den gangen. Det kunne vært et helt annet utfall om dere ikke gjorde det dere gjorde. Så beklager jeg at jeg dro dere inn i det, svarer en rørt Petter.

– Det er ikke noe å beklage, vi fikk gjort noe betydningsfullt den dagen.

– Ja, men min smerte blir jo deres smerte når dere velter inn i det her ufrivillig.

Det blir ett hjertevarmt møte mellom de som gjorde en forskjell og han som i det øyeblikket valgte livet.

Tenkt mye på ham

– Det var utrolig spesielt. Jeg har tenkt på mye på hva jeg dro de inn i den gangen, å møte dem igjen å få snakke med dem og takke for hjelpen var utrolig fint. Utfallet kunne vært annerledes dersom de ikke stoppet, sier Petter til NRK. Det kan jo hende at jeg ikke hadde vært i live i dag dersom ikke de hadde gjort det som de gjorde.

For Jan Eivind Fredly og de tre andre i bilen har hendelsen vært noe de har snakket om seg imellom men aldri offentlig. Nå fikk de se skyggesiden av flere ungdommers følelser i filmen «Nattebarn»

– Jeg synes filmen var veldig sterk på mange områder. De har gjort en kjempejobb. Jeg fikk se ting på lerretet som jeg aldri har sett før. Men det er noen som bryr seg, det alltid noen som bryr seg, sier Fredly.

– Vi har snakket om Petter mange gang og lurt på hvordan det gikk – var dette ett av flere forsøk – er han fortsatt i live? Det var godt og spesielt å møte ham igjen.

Ble en dokumentar

Sverre hentet Petter på legesenteret i Svolvær.

– Jeg har aldri sett noen være så redd før. Han så livredd ut og tanken på hva han kunne finne på å gjøre – jeg tenkte at det kunne være positivt å gjøre noe sammen for å opprettholde et positivt fokus. Tenke på noe kreativt. Derfor foreslo jeg dette prosjektet, sier han.

Det endte med at de to filmskaperne gikk ut i Oslos gater for å finne folk som sliter.

Det viste seg å være overraskende lett. I dokumentaren blir seerne kjent med Emma som går og venter på en kjønnsoperasjon, Monica som har angst etter seksuelle overgrep, Oliver som er helt nede av kjærlighetssorg lever et liv med rusbruk og Cormelia som er tung stoffmisbruker. I tillegg får vi møte Mirjam som ble kjæreste med Petter og havnet i en pårørendesituasjon for en med mental sykdom.

Viktig film

– Vi har snudd noe negativt og fått mange meningsfulle menneskemøter i løpet av denne tiden. Dersom denne filmen kan hjelpe andre er det beste som kunne skjedd, sier Petter.

Han har jobbet de siste årene med å stå i følelser. For Petter er det skammen han føler over å være bifil, og spesielt etter å ha hatt seksuell omgang med menn som har vært det vanskelige.

– Det blir så mange sterke følelser at man får lyst til å flykte fra dem, men i terapi har jeg jobbet med å kjenne på følelsene og dermed vil de miste kraften. Bare det å akseptere at livet består av følelser kan være vanskelig, fordi de er så intense der og da, men å ta tak i dem med en gang er så viktig, sier Petter.

Gir håp

– Det er en film som jeg håper gir håp, sier Sverre Kvamme. Vi oppfordrer til å være åpen om hvordan man har det inni seg. På skolevisningene er det utrolig flott at de har helsepersonell og psykologer tilgjengelig

I forbindelse med visningene møter de mange som sier at filmen betyr noe for dem, at de kan kjenne seg igjen i den fordi de har vært i dette mørket selv.

Snakk om livet

Norske media har pålagt seg selv varsomhet med å omtale selvmord, og har det nedfelt i retningslinjene i Vær Varsom-plakaten.

– Media har jo lenge vært tilbakeholdne med å omtale selvmord, fordi man er engstelig for en negativ smitteeffekt, som kan inspirere folk i et usunt suicidalt mønster. Men det kan ha en positiv smitteeffekt dersom man gjør det på en riktig måte, Nattebarn er en film som starter i mørket, men vi viser at det går an å komme seg ut av det, sier Petter.

«Går forbausende langt inn i intimsfæren»

Statistikken viser at det er over 600 mennesker som tar livet sitt hvert år – flere enn de som dør i trafikken. Helt siden 1980 har dette tallet vært over 500 og økende. Petter og Sverre er samstemte:

– Vi tror på åpenhet. Start praten, sier de begge.

– Så det er vel tydelig at det å IKKE snakke eller skrive om det hjelper dårlig. Skammen kan øke og folk føler seg mutters alene, og det er jo helt jævlig avslutter Petter.