Vil bygge opp mot 109 vindmøller

– Dette er samfunnsbygging, sier ordføreren i Vefsn, etter at kommunestyret i dag sa enstemmig ja til vindmøller på Øyfjellet utenfor Mosjøen. Men veien fram til et ferdig vindkraftverk kan fortsatt bli lang.

Vindmøller utenfor Mosjøen

RUNGENDE JA: Kommunestyret i Vefsn vedtok i dag å si ja i sitt høringssvar til planene om vindmøller på Øyfjellet utenfor Mosjøen. – Dette er samfunnsbygging, sier ordfører Jann-Arne Løvdahl.

Foto: Eolus Vind AB

Vindmøller i norsk natur er et omstridt tema, men på kort tid har poltikerne i Vefsn sagt ja til to vindkraftprosjekter i kommunen.

Kommunestyret har fra før støttet planene om et vindkraftverk på Reinfjellet i Vefsn. I dag vedtok kommunestyret å si ja i sitt høringssvar til planene om vindmøller på Øyfjellet utenfor Mosjøen.

– Det var selvfølgelig en liten debatt, men forslaget ble enstemmig vedtatt, sier arbeiderpartiordfører Jann-Arne Løvdahl til NRK.no.

– Dette er samfunnsbygging, hvor vi kan gi mer kraft til markedet. Men det er klart en slik utbygging også vil gi inntekter for kommunen. Vi snakker om 15-16 millioner kroner i eiendomsskatt i året på dette anlegget, pluss de effektene det gir med økt aktivitet .

Jann-Arne Løvdahl, ordfører i Vefsn

Ordfører Jann-Arne Løvdahl i Vefsn ønsker vindmøller i kommunen.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

109 vindmøller

Det er Eolus Vind Norge AS som har søkt NVE om konsesjon til bygging av vindkraftverket på Øyfjellet.

Daglig leder i selskapet, Gustav Grumbert, forteller at det er vanskelig å si når utbyggingen kan starte, dersom de får konsesjon. Det gjenstår fortsatt utredninger, men han håper at de kan være i gang med arbeidet innen 2020.

Selskapet ser da for seg to alternativer, som innebærer å enten sette opp 109 eller 84 vindmøller over et stort område. Høringsfristen går ut 11.april.

– NVE skal gi et svar i løpet av høsten når det gjelder begge prosjektene, både Reinfjellet og Øyfjellet. Vi må vente og se hva resultatet blir, sier Jann-Arne Løvdahl.

Vindmøllene på Øyfjellet skal i i følge planen produsere 1,1 til 1,25 TWh per år. Dette skal være tilstrekkelig til å forsyne om lag 40.000 husstander med strøm.

(artikkelen fortsetter under)

Vindkraft Stortuva

109 ELLER 84: Så mange som 109 vindmøller kan bygges hvis alt går etter planen.

Foto: Eolus Vind AB

Omstridt

Få industriprosjekter i Norge er så omstridt som vindkraft. Prosjektene i Vefsn har også sine motstandere. Øyfjellet er et populært turmål med rundt 2.000 besøkende årlig, og utplassering av vindmøller vil berøre reindriftsnæringa. I tillegg er deler av området i dag i bruk som sauebeite.

Vefsn kommune har bedt om at det blir opprettet dialog mellom de berørte partene, kommunen og utbyggeren.

Hvorvidt vindmøller er stygge eller ikke er også et stridstema. Øyfjellet vindkraftverk vil medføre store endringer i et lite berørt fjellområde, og planene har derfor blitt møtt med skepsis fra friluftsinteresser.

Lang vei å gå

Vindmøller i Bindal

Slik vil vindmøllene i Bindal se ut fra fra dammen ved Øvre Kalvvatnan. Illustrasjon: Fred. Olsen Renewables AS.

Foto: Fred. Olsen Renewables AS

Selv om planene om vindkraftverk får bred politisk støtte lokalt, kan veien fram til drift være lang. Regjeringen satte tidligere i år ned foten, og avslo søknaden om bygging av 75 vindturbiner på Sleneset i Lurøy, til tross for stor lokalpolitisk oppslutning.

Nygårdsfjellet vindpark i Narvik, som ble etablert av Nordfkraft i 2006 og senere er utbygd, er det eneste vindkraftverket i drift i fylket i dag.

Fire andre vindkraftprosjekter i Nordland har fått konsesjon fra NVE, uten at byggingen er satt i gang.

I går ga NVE tillatelse til bygging av Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal. «Fred. Olsen Renewables» står bak planene om 72 vindmøller, som vil kunne produsere strøm som tilsvarer forbruket til 30.000 husstander. Også her må saken trolig til behandling i Olje- og energidepartementet, etter at reindriftsnæringa har varslet at de vil anke tildelingen av konsesjon til regjeringen.

Utsikten fra ei vindmølle i Nygårdsfjellet vindpark i Narvik

Utsikten fra ei vindmølle i Nygårdsfjellet vindpark i Narvik

Foto: Nordkraft

Også Nordkraft sine planer om Sørfjorden vindpark i Tysfjord, som har fått konsesjon fra NVE, er klaget inn for departementet. Dermed kan regjeringen om den ønsker også sette en stopper for dette prosjektet.

Dårlige rammevilkår

Lofotkraft har også planer om å sette opp vindmøller i Gimsøy i Lofoten. Selskapet har søkt om konsesjon, men det er usikkert når prosjektet eventuelt blir en realitet, sier administrerende direktør Arnt Winter i Lofotkraft.

– Vi har søkt om konsesjon for et landbasert vindkraftanlegg. Ut over det har vi lagt alle våre prosjekter knyttet til fornybar energi på is, sier han.

Lave strømpriser og høye investeringskostnader gjør at det ikke lønner seg å bygge vindkraftverk i Norge nå, sier Winter.

– Vi kan ikke gå i gang med noe vi ikke klarer å betale regningen på. Insentivene fra myndighetene er for dårlig i dag. Analytikere spår at vi går inn i en periode med overskudd i kraftproduksjonen i norden, og da vil prisene holde seg lave en god stund fremover. Da blir inntjeningen for dårlig.

Må jobbe langsiktig

Vindmøllepark planlagt i Lofoten, Gimsøy

NVE frarådet byggingen av vindmøller utenfor Gimsøy i Lofoten, av hensyn til areal- og miljøinteresser.

Foto: Promo Norge

Vesterålskraft Vind fikk i fjor sommer konsesjon til bygging av Ånstadblåheia vindpark i Sortland. Nordkraft Vind eier 90%, og Vesterålskraft eier 10% av selskapet. Heller ikke her er byggearbeidet satt i gang.

Selskapet jobber fortsatt med prosjektering og finansiering, og kan tidligst stikke spaden i jorda våren 2015.

I tillegg har Andmyran Vindpark AS fått konsesjon fra NVE til bygging av et vindkraftverk i Andøy. Selv om men de mangler finansiering. Med lave strømpriser i Norge, er det lite å hente i gevinst for investorer. Derfor kan det ta tid å realisere planene her.

Winter i Lofotkraft er redd flere planlagte vindkraftprosjekter skal bli lagt helt bort.

– Vi ser langsiktig på dette. Men om ikke myndighetene legger forholdene bedre til rette, så er det en fare for at investeringene i kraftproduksjon vil skje på andre områder, eller i andre land som for eksempel Sverige. Kapitalen flyter dit den har best mulighet for avkastning, sier Winter.