NRK Meny
Normal

Hubroene slipper 75 gigant-vindturbiner

Regjeringen har avslått søknaden om å bygge 75 gigant-vindturbiner i Europas største hubro-koloni på Sleneset i Lurøy kommune i Nordland.

Hubro

MYE HUBRO: Solværøyene i Lurøy kommune i Nordland har i dag Europas tettest kjente forekomst av hubro.

Foto: Petter Melsom / NRK

Ordfører Bjørnar Skjæran (Ap) i Lurøy kommune fikk i dag nyheten om at regjeringen ikke vil gi konsesjon for bygging av Sleneset Vindkraftverk. Tidligere har Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) avslått Nord-Norsk vindkrafts søknad om å bygge 75 gigant-vindturbiner på øyene.

– Jeg er svært skuffet. Dette vedtaket viser at regjeringen ikke ønsker å bidra til utvikling i distriktene, og at de i denne saken ikke har vektlagt beslutninger fattet i lokaldemokratiet, sier Skjæran.

Landet største hubro-koloni

Ingen steder i landet, og trolig Europa hekker så mange hubropar som på Sleneset i Lurøy med 6-14 hekkende par innenfor planområdet til vindkraftverket.

NVE har hele tiden ment at nærværet av folk i byggetiden og driftstiden vil utgjøre en trussel mot den store ugla. Olje- og energidepartementet viser i avslaget sitt av hubroen er karakterisert som sterkt truet på Norsk rødliste.

Ordfører Skjæran, som også er leder i Nordland Arbeiderparti er uenig både med NVE og departementet at vindturbinene vil true hubroen.

– Hubroen flyr lavt

– De sier det er den tetteste hubrobestanden i Norge, men det handler mer om at det er et lite areal, og ikke at det er så veldig mye hubro i området. Det er heller ingen ting som tilsier at hubroen skal ha noen problemer med vindmøllene. De er høyt oppe lufta, mens hubroen flyr lavt, konkluderer Ap-ordføreren.

I tillegg til hubroen viser departementet til at bygging av vindkraftverk i det sårbare området kan påvirke flere rødlisteartede arter på en negativ måte.

– Etter en helhetlig vurdering har departementet kommet til at forskjellen i beregninger av lønnsomhet foretatt av NVE og beregninger foretatt av utbygger, ikke er så store at de kan kompensere for den store, negative kostnaden prosjektet kan få for naturmangfoldet i området. Ulempene vil utvilsomt overstige fordelene, heter det i avslaget.

Vindmølle knyttet til Sleneset vindkraftverk

75 AV DISSE: Slik ser de planlagte vindmøllene ut.

Foto: Nord-Norsk Vindkraft
Bjørnar Skjæran

VIL HA VINDMØLLER: Bjørnar Skjæran vil jobbe for videre for Sleneset vindkraftverk.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Stor lokal oppslutning

Ifølge ordføreren er Sleneset Vindkraftverk det vindkraftprosjektet i Norge som har hatt størst lokalpolitisk oppslutning.

– Sleneset lokalutvalg, Lurøy kommunestyre, Indre Helgeland regionråd, Helgeland regionråd, samt Nordland fylkesråd og fylkesting har alle anbefalt at prosjektet gis konsesjon. Dette ser ikke ut til å ha gjort nevneverdig inntrykk på regjeringen, legger han til.

200 årsverk

Det er nå åtte år siden de søkte om konsesjon til å bygge og drive Sleneset vindkraftverk. Det omsøkte vindkraftverket ville bestå av inntil 75 turbiner med en total installert effekt på inntil 225 MW. Vindkraftverket et omsøkt på Sleneset som er en del av øygruppen Solvær.

– Prosjektet kunne gitt stor aktivitet, opp mot 200 årsverk. I driftsfasen var det snakk om 12-15 arbeidsplasser. For Sleneset, som har hatt sterk tilbakegang og tap av arbeidsplasser, ville dette betydd mye for fortsatt positiv utvikling, sier ordføreren.

– Ikke fått informasjon

Skjæran hevder Lurøy kommune har ikke mottatt informasjon fra departementet om beslutningen.

– Dette synes jeg er merkelig. Jeg har opplevd dialogen med politisk ledelse i departementet som god, og har oppfattet at invitasjonen om å besøke Sleneset ble godt mottatt. Jeg er derfor forundret over at Lurøy kommune ikke engang har status som kopimottaker på departementets brev, som er sendt både Nord-Norsk Vindkraft og NVE, sier han.

– Rammer Nord-Norge hardt

Skjæran mener beslutningen om Sleneset føyer seg inn i rekken av beslutninger som er negative for Nord-Norge.

– Nei til konsekvensutredning av områder utenfor Nordland, kutt i regionale utviklingsmidler, kutt i kommuneøkonomien og økte strømutgifter i distriktskommuner og økt arbeidsgiveravgift i nord viser i sum at regjeringen svekker mulighetene i distrikts-Norge. Det er påfallende et så mange beslutninger rammer Nordland, sier han.

Departementets vedtak i klagesaken kan ikke påklages.

Laster kart, vennligst vent...