«Det er først no, som tjueåring, eg forstår kor knusande 22. juli var for meg. For identiteten min. Eg var tretten år, og eg slapp ikkje unna det politiske. Eg bar det med heile meg.»
Dette er et utdrag av Sumaya Jirde Alis bok, Ikkje ver redd sånne som meg, som i dag ble lansert i Stormen bibliotek i Bodø.
Sumaya Jirde Ali (t.v.), Camara Lundestad Joof (midten) og Kristina Leganger Iversen.
Foto: Ole Dalen / NRK- Les også:
Den 20 år gamle norsksomalieren har det siste året opplevd både kjærlighet og en enorm hetskampanje som nesten hindret henne i å tale på 8. mars-markeringen i Bergen.
– Boken handler om min oppvekst som norsksomalier i Norge, og mine opplevelser knyttet til det. Som da jeg kom til landet, begynte å bruke hijab, og ikke minst 22. juli 2011, sier Jirde Ali.
Boken handler om minner
Camilla Lundestad Joof ble født i Norge med norsk mor og gambisk far. men har flere ganger opplevd at noen mener at hun ikke hører hjemme.
I boken hennes, Eg snakkar om det heile tida forsøker hun å forstå når og hvordan hun kan føle seg norsk, til tross for sin egen hudfarge.
Camara Lundestad Joof, dramatiker og forfatter.
Foto: Ole Dalen / NRK– Boken handler om å være født her, være norsk men brun, men likevel ikke alltid få tildelt den norske identiteten sin. Om hvordan man bærer vold og rasisme i kroppen sin.
– Har du blitt utsatt for mye av det?
– Jeg har blitt banket opp av nynazister i Sandefjord da jeg var 14 år gammel, og da jeg var seks år ble jeg slått med paraply fordi en dame ikke mente at jeg fortjente å gå med nordlandsbunad.
Likevel understreker hun at det er de små kommentarene som stikker dypest.
– Det er sånn som å bli mistenkt for å snike av medpassasjerer, når du har billett til første klasse på toget. Eller å bli anklaget for å være prostituert uten videre i Oslo.
Ble overveldet av kjærlighet
Samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali, som i fjor ble kåret til Årets Bodøværing, forteller at hun flere ganger måtte stoppe med å skrive boken på grunn av hets på forskjellige tidspunkt.
– Jeg fikk tunge hetskampanjer mot meg både i forbindelse med prisen min i fjor, og rundt 8. mars-markeringen i år. Forlaget har vært veldig forståelsesfulle for hvorfor jeg har måttet ta pauser her og der.
– Er denne boken et stikk til de som har hetset deg?
– Nei, jeg tenker ikke på den måten. Jeg har skrevet denne boken slik at folk lettere kan forstå hvordan min virkelighet er, avslutter hun.
