Ungdom vil ha seksualundervisning i barnehagen: – Man må lære barn å si fra

Barneombudet har snakket med rundt 200 ungdom fra fire ulike steder i landet, Kautokeino, Tromsø, Elverum og Kristiansand. Resultatet er presentert i en rapport om seksuelle krenkelser blant ungdom.

Gjennom blant annet samtaler og workshops, har de spurt ungdommen om deres erfaringer med seksuelle krenkelser og grensesetting, og hva ungdommen selv mener bør gjøres med situasjonen.

– Det finnes generelt sett svært lite opplæringsmateriale om seksuelle overgrep og grensesetting. Der har hele landet forbedringspotensial, sier Camilla Kayed, fagsjef i Barneombudet, til NRK.

Derfor har Barneombudet nå oppfordret Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet til å utvikle et undervisningsopplegg om overgrep og vold. Og det har direktoratene sagt ja til, sier Kayed.

Vil ha kjønnsdelt seksualundervisning

Ungdommen som er intervjuet oppfatter seksualundervisningen som svært mangelfull, og sier det er lite fokus på grensesetting. I tillegg mener noen seksualundervisningen bør bli kjønnsdelt, og andre trekker inn muligheten for å tilpasse temaene i seksualundervisningen etter alder.

Konkret i dette foreslår de at barn i barnehagen kan lære om grenser, barn på barneskolen kan lære om hva som er greit og ikke greit og om seksuell orientering, mens elever på ungdomsskolen kan lære om sex. På videregående mener de man bør lære om alt.

Barneombudet skriver i rapporten at de er enige med ungdommene, og at det også er i samsvar med Jeløya-erklæringen, hvor regjeringen vil ha seksualitet og grensesetting som tema i barnehagen.

Et par av ungdommene tok også til orde for at mobilbruk bør forbys på skolen, da de opplever at store deler av krenkelsene skjer på sosiale medier.

Det som generelt går igjen i rapporten er at ungdom ønsker mer kunnskap tidligere, om grensesetting, hva som er rett og galt, og når man bør melde fra.

Verst i samfunn der overgrep er tabu

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) har tidligere rettet fokus mot at det synes å være tabu å snakke om kropp, grenser og seksualitet i noen samiske miljøer.

Både NIM og Barneombudet trekker fram at det mangler et språk om vold og seksuelle overgrep i disse miljøene.

Mangelfull undervisning om temaene gjør det derfor særlig utfordrende for ungdom å vite hva de skal gjøre ved seksuelle krenkelser i samiske samfunn.

– Jeg visste ikke engang at det fantes noe som het overgrepsmottak. Det var et nytt ord for meg, forteller Sunna Máret Utsi til NRK.

22-åringen ble selv utsatt for overgrep i en nabokommune i Kautokeino, for fire år siden. Da hun skulle melde fra om overgrepet, slet hun med å vite hvem hun skulle melde fra til.

– Det var vanskelig å vite hva jeg skulle gjøre, og det er ikke noe man snakker om noe særlig der jeg bor. Folk er veldig opptatt av ære og stolthet, og jeg har hørt at folk får beskjed om at de ikke bør melde fra om overgrep, fordi overgriperen er mer respektert enn deg, forteller Utsi.

I rapporten ber derfor Barneombudet om at det skal tilbys undervisning om seksuelle overgrep og grensesetting på barnas eget språk, også samisk.

– Man skal selvfølgelig ikke legge alt ansvaret på skolen, men jeg synes det er for dårlig informasjon rundt det. Vi har seksualundervisning, men det er mest om prevensjon og pubertet, ikke noe mer utfyllende om det, sier Utsi.