Det er duket for en tradisjonell 17. mai-feiring i det ganske land, for første gang på to år.
Og flere steder skal den tradisjonsrike salutten smelle dagen i gang.
Men mange ukrainske flyktninger har ankommet flyktningmottakene.
De har alt annet enn glade minner med smell tidlig om morgenen.
Ekspert mener det er viktig å forberede flyktningene på hva som skal skje.
Salutt for 90 flyktninger
Rana kommune er blant kommunene som skal fyre av salutt på morgenen, 17. mai.
Men kommunen har også tatt imot 90 flyktninger til mottaket Skillevollen.
Geir Waage, ordfører i Rana, forteller at det var viktig for dem å informere flyktningene om hvordan 17. mai-feiringen vil gå for seg.
Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRKDa kommunen ble klar over at salutten kanskje ville ha en annen effekt hos flyktningene, enn hos 17. mai-glade nordmenn, tok de grep.
– Vi har vært på mottaket for å informere dem om hva vi gjør her på 17. mai, blant annet om salutten som vi fyrer av klokka 07 om morgenen, sier ordfører i Rana, Geir Waage.
– Det er for at det ikke skal bli ubehagelig eller overraskende.
Ordføreren legger til at det er langt flere enn 90 ukrainske flyktninger i kommunen nå. De har ikke informasjon om disse har flyktet fra mange traumatiske opplevelser.
Flyktningene er bekymra for krigshandlinger
Styremedlem i ukrainske forening Mo i Rana, Julia Opanashchuk Pedersen, sier at de har vært bekymret for at mange flyktninger kan bli redde av smellene.
– Det har vært mye snakk på nyhetene om at Russland kan starte med krigshandlinger i andre land. Vi har vært redd for at de kanskje ikke føler seg helt trygge i Norge heller.
– De har opplevd mye bombing og raketter og flere har blitt skutt på i Ukraina.
Julia Opanashchuk Pedersen, styremedlem i ukrainske forening Mo i Rana, sier at mange ukrainske flyktninger er redde for krigshandlinger – også i Norge.
Foto: PrivatPedersen oversatte informasjonen flyktningene fikk på møtet. Nå tror hun at de gleder seg.
– De gleder seg og synes dette er spennende. De har ikke vært med på så mange slike feiringer før, sier hun.
Pedersen var med på møtet ordføreren og 17. mai-komiteen hadde med flyktningene.
Foto: PrivatFlyktningene vil også få tilbud om ørepropper, dersom salutten blir for skremmende.
Nå er Ukrainsk forening Mo i Rana sikre på at i hvert fall flyktningene på Mo vil være trygge også når det blir smell og marsjering i gatene på 17. mai.
Kan resultere i posttraumatisk stress
Jon Håkon Schultz, professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT, Norges arktiske universitet, sier at det er avgjørende at kommunene informerer.
Han har jobbet mye med flyktninger og traumer, og sier at uforutsette smell kan fremprovosere posttraumatiske stresslidelser.
– Det er et kjent fenomen at når man har vært utsatt for en traumatiske hendelse som krig er, er det noen påminnere som gjør at du kan få sterke reaksjoner.
Jon Håkon Schultz, professor ved UiT, sier at uforutsette høye lyder kan føre til stressreaksjoner hos flyktninger.
Foto: Ingebjørg Kårstad / FlyktninghjelpenLyden av smell fra en kanon kan ta deg rett tilbake til Ukraina, Syria eller et annet krigsområde.
– Det som skjer hvis du ikke er forberedt på det er at kroppen setter seg selv og hjernen i alarm-modus.
Da blir stresshormoner pumpet rundt i blodet.
– De blir rett og slett tatt tilbake til det som har skjedd for bare kort tid siden.
Det er ikke farlig, men det er veldig ubehagelig, forteller professoren.
– Trikset er å forberede. Da blir det lettere å håndtere, og det reduserer faren for at noen blir skremt.
– Jeg ser ikke noen grunn til at man skal droppe 17. mai-salutten, sier professoren som mener det også kan være en god måte til å inkludere flyktninger i norske tradisjoner.
Ukrainske flagg i tog
– Det viktigste er å informere om dette så det ikke kommer som en overraskelse for dem at det kommer en salutt, sier ordføreren i Rana.
Waage har også invitert ukrainerne til å gå i tog med det ukrainske flagget.
– Jeg har sagt at hvis noen ønsker å ha med seg ukrainske flagg i toget er de hjertelig velkommen til å gjøre det, sier ordføreren.
– Vi er en kommune hvor det bor folk fra mange nasjoner, vi har ingenting imot at det kommer frem at vi er et fargerikt fellesskap.