Det kom fram under forklaringen til den tidligere verksdirektøren i rettssaken som pågår i Rana Tingrett.
Konsernsjefen var styreformann i selskapet, og vi følte ikke at vi kunne motsi han, sa direktøren i dag.
Det medførte at Fesil Rana metall betalte ut over 200 000 som en garanti til innehaveren av Mo bygg & anlegg.
Ville låne penger
Den tidligere verksdirektøren ved Fesil Rana Metall fikk første gang høre om saken i april 2005. Konsernsjefen fortalte at han trengte et kortsiktig lån på rundt 200 000 kroner, fordi han ikke kunne få banklån på en hestevogn så lenge den ikke var i Norge.
I mai informerte økonomisjefen om at et slikt lån kunne være ulovlig, uten at noe mer skjedde.
I juni ble verksdirektøren innkalt til et hastemøte med konsernsjefen, og entreprenøren. Her fikk de beskjed om at konsernsjefen hadde bestemt at han skulle få et lån av bedriften.
Entreprenøren skulle finansiere vogna, men han fikk ikke denne fullfinansiert før vogna var kommet til landet. Under møtet fikk vi vite at hengeren ville koste 800 000 kroner.
Fiktiv faktura
Det ble enighet om at Fesil skulle motta en fikitv faktura på vel 200 000 kroner for leie av en brakkerigg. Senere ble prisen oppjustert til vel 1, 1 millioner kroner, og det kom et nytt krav om en utvidet garanti.
Også denne gangen ble det laget en fiktiv faktura. Etter at denne var betalt ga jeg beskjed til økonomisjefen at dette ville bli siste utbetaling, sa den tidligere verksdirektøren i retten i dag.
Måtte ordne lånet andre steder
Tidlig i prosessen spurte vi konsernsjefen om han kunne ordne dette ved hovedkontoret i Trondheim, men fikk beskjed om at der var det så mange kjerringer som snakket i gangene at det gikk ikke an.
Dette skulle være et kortsiktig lån, men etter hvert som tiden gikk begynte vi å få kalde føtter, fordi det ville bli problemer med momsoppgaver, og rapportering, sa han.
Følte seg ført bak lyset
- Vi hadde et kjempeproblem, konsernsjefen var styreformann i bedriften, og vi stolte på han. Jeg følte med overrumplet, og ført bak lyset.
Etter hvert ble vi veldig stresset, og følte at vi var helt ute å kjøre.
Momsperioden gikk over tiden, og det som skulle være et kortsiktig lån ble etterhvert et mareritt, som ingen ende ville ta, og hestevogna kom ikke til landet da den skulle.
- Konsernsjefen poengterte at dette var mellom oss, og at ingen andre måtte få vite om lånet. Vi kunne selvfølgelig ha gitt beskjed til andre overordnede eller til styret, men vi følte at dette ville være illojalt, overfor konsernsjefen, forklarte verksdirektøren.
