For noen er sesongen med toppturer på ski over – for andre har den så vidt begynt.
Toppturer på ski kan faktisk være en helårsaktivitet. Men de ulike årstidene krever til dels ulik kompetanse.
Nikolai Schirmer er profesjonell frikjører. For hans del er sesongen langt fra over.
– Jeg tar som regel sommerferie i juli og så starter jeg opp igjen når snøen kommer tilbake.
– Vårski er veldig gøy. Da får man lengre dager og ofte litt varmere temperaturer. Litt mer kos og hygge.
Blant skikjørere har våren fått et rykte for å være trygg. Snøen stabiliserer seg nemlig når varmen kommer.
På vinteren får du ofte lagdeling i snøen. Det er fordi mange prosesser går saktere når det er minusgrader.
Når det blir plussgrader tiner snøen. Da smelter den sammen til en solid masse og vi kan få veldig stabil snø.
Men dette kan også skape en falsk trygghet.
Tall fra varsom.no viser at antallet skredulykker går ned utover våren – likevel er det et betydelig antall som blir tatt av skred langt ute i mai måned:
– Det er viktig å huske at våren ikke på magisk vis gjør det trygt. Det må spesielle værforhold til for at det blir trygt, sier Schirmer.
Det er ofte såpass kaldt i høyden at man likevel har vintersnø lengre.
– Det viktigste å tenke på er å fortsette å sjekke skredvarsel og holde seg unna dersom det er skredfare.
Tryggere på generell basis
– På våren er det generelt mindre skredfare enn på vinteren, sier Tormod Eldholm.
Han er leder for ressursgruppe skred i Norges Røde Kors. Hans ski har også et par måneder igjen før de pakkes bort for sommeren.
Selv om snøen på mange måter blir tryggere på en generelt basis er det fortsatt skredfare. Derfor er det flere ting han vil han be folk være oppmerksomme på:
Kan variere ut ifra høyden
Det første Eldholm ber turgåere være oppmerksomme på er temperaturforskjeller.
Selv om varmen gjør snøen trygg i lavlandet kan det være helt andre forhold lenger oppe:
– I høyden kan vi ha tørr snø. Da kan vi de finne de samme forholdene som vi har hatt tidligere i vinter med flakskred og ustabile- og vedvarende svake lag.
Gå tidlig på dagen
Når den plussgradene og sola varmer opp snøen, begynner den å smelte.
– Det skjer først i sørvendte hellinger hvor vi får mye solvarme.
Denne typen snø kan lett rase og da oppstår våte løssnøskred. Faren for denne type skred øker mer jo varmere snøen blir. Derfor er det lurt å gå tidlig på dagen.
– Disse skredene går ofte litt saktere, men det er fortsatt store krefter og mange kilo.
Men selv om det går sakte kan skiløpere bli dratt med nedover og treffe hindringer som stein.
Ta egne vurderinger
Ettersom skredfaren generelt sett er lavere på våren og sommeren, kan man ofte kjøre brattere med mindre risiko.
– Folk er blitt flinke på å følge med på skredvarselet. Det som kan være farlig er om folk ser at det går skispor opp en fjellside og antar at det er trygt.
Skredfaren kan nemlig endre seg raskt:
– Det kan ha vært trygt for noen timer siden. Men så har solen stått på og økt skredfaren. Ikke stol på andres spor. Det kan lure deg.
Derfor er det viktig å gjøre selvstendige vurderinger.
Unngå skavler
– Det er mange flotte topper rundt om i landet. Og på mange av disse toppene er det skavler.
Skavlene skal også ned i løpet av sommerhalvåret. Når de begynner å smelte blir de enda med utrygge.
Det for er det ekstra viktig å passe på at man står på trygg grunn:
– Hold dere godt unna skavler. De kan knekke på skrått innover. Selv om du tror at du står rett ovenfor fjell, kan de knekke på skrå og plutselig er du i løse lufta.
Vær forsiktig på bre
Det er mange som går på tur i breområder. Og breene har sprekker.
Ofte er disse skjult av mye snø på vinteren, men på våren smelter snøen og det blir mindre dekke på sprekkene. Når du kommer på ski kan du plutselig havne nedi sprekken
– Skal du gå på ski over bre er det tryggest å gå før snøen begynner å smelte.
– Man skal vite hva man gjør. Du bør vite hvor du skal gå, ha med utstyr for å gå trygt og ha kompetanse til å eventuelt redde opp folk hvis noe går galt.
I noen områder er det merket stier som er folk helt trygt kan gå. Det gjelder for eksempel stier markert i regi av DNT.
LES OGSÅ: