Hele leoparder og slangesneakers – dette prøver nordmenn å smugle med seg inn

Her er et scenario:

Du kommer fra taxfree på en flyplass. Du er nervøs for at du har en flaske eller to for mye over kvoten.

Ved siden av deg går det en person med en koffert som inneholder en hel leopard.

Det høres kanskje rart ut, men dette kan faktisk skje i Norge i dag.

Miljødirektoratet har et helt rom full av eksotiske, og like fullt ulovlige ting som folk har prøvd å smugle inn i landet.

Enten uaktsomt, eller med forsett.

– De siste ti årene har vi tatt 664 beslag i Norge. Dette kan være alt fra jakttrofeer, kosttilskudd, fjær som brukes i fluefiske og kaffe som inneholder arter som er regulert. Men verden over er omfanget enda større, sier seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Jo Esten Hafsmo.

Slanger og krokodiller

Leopardskinn er ikke det eneste som forsøkes smuglet over grenser.

NRK har også omtalt turister i Nord-Norge som prøver å smugle både flydeler fra andre verdenskrig og rekordstore mengder med fisk.

Nylig ble det gjort store beslag med blant annet papegøyer og elfenben. I en internasjonal aksjon hvor blant andre norsk politi og tolletat var med.

Dette er i tråd med CITES-konvensjonen.

Den regulerer internasjonal handel med utrydningstruete dyre- og plantearter.

Ifølge Hafsmo er ulovlig handel med dyre- og plantearter trolig verdens fjerde største ulovlige marked.

Bak narkotika- og menneskehandel, og piratkopierte varer, blir det omsatt for anslagsvis 125 milliarder euro i året, kun på dette området.

Dette tilsvarer 1,315 billioner kroner. Altså 1 315 535 000 000 kroner.

– Det vi har sett mye av de siste årene er spesielt kosttilskudd, men også ting som klokkereimer i alligatorskinn og slangeskinn. Hovedsakelig er dette på grunn av uvitenhet og manglende tillatelser. Men andre ganger kan det være bevisst forsøk på smugling.

Ingen korona-brems

Vi har vært gjennom en global pandemi med koronaviruset, og folk har ikke reist like mye som de gjorde før.

Det har derimot ikke stanset innførselen av ulovlige og regulerte arter, sier Hafsmo.

– Det er en reell problemstilling at internetthandel gjør dette mer mulig en før. Det er enkelt å bestille kosttilskudd og få det sendt til Norge, og vi ser at det er klart mer som kommer via posten, enn at folk tar det med seg fra reise, og lignende.

– Hva er konsekvensene for de som forsøker seg på dette?

– Hvis det er snakk om smugling, vil saken kunne bli anmeldt til politiet og straffeforfulgt etter Cites-forskriften og tolloven. Hvis det er snakk om manglende tillatelser vil eksemplaret kunne bli inndratt, og det kan gis overtredelsesgebyr fra Miljødirektoratet.

– Men alle kan jo ikke bli tatt, er det bra nok kontroll på grensene i Norge i dag?

– Tolletaten utøver kontroller, og vi er fornøyd med deres innsats. Men selv om de har gode metoder og rutiner, så kan ikke tolletaten kontrollere alt. Spesielt pakkepost er vanskelig å kontrollere, siden man kan oppgi annet innhold enn det som faktisk er inni.

Nye metoder

Tolletaten er de som kontrollerer det som kommer gjennom Norges grenser.

Seniorrådgiver i Tolletaten, Elisabeth C. Nettum, forklarer at de kontinuerlig følger med i varestrømmene, og avdekker nye måter som nordmenn smugler på.

– Tolletaten opplever at det smugles CITES-regulerte arter. Ikke bare som produkter sendt i posten. Men også som varer i reisendes bagasje og som varesendinger. Netthandelen fikk et stort oppsving i 2020–2021. Vi ser at det er enkelt å kjøpe eksotiske produkter fra utlandet på nett. Disse varene ankommer Norge i post- og fraktsendinger.

Nettum sier at de spesielt ser en trend hvor nordmenn innfører kosttilskudd og produkter av truede plante- og dyrearter.

– Noen av disse kosttilskuddene inneholder pulver fra en utrydningstruet orkide-art, Dendrobium. Disse produktene trenger tillatelse fra Miljødirektoratet før innførsel til Norge. I tillegg inneholder en del av kosttilskuddene legemidler. De er da forbudt innført uten tillatelse for dette. Disse produktene kjøpes på nett, og de innebærer en helserisiko for brukeren.

Oppbevares ikke for alltid

Miljødirektoratet laget nylig en TikTok-video om beslaglagte varer.

Der var det flere som lurte på hvorfor de oppbevarte det på et rom, når det sannsynligvis er dette de tidligere eierne ville gjort.

– Blir det liggende for all overskuelig fremtid, Hafsmo?

– Vi har rutiner for å destruere beslagene, og lageret vårt blir stadig mindre. Etter konvensjonen har vi lov til å bruke beslaglagte eksemplarer i opplæring. Vi har blant annet et samarbeid med Dyreparken i Kristiansand og Avinor på Kjevik, som har utstilte varer, slik at vi kan gi eksempler på hva som ikke er lov.

Lurer du til slutt på hva du må gjøre for å føre visse varer lovlig inn i Norge?

Her finner du det du trenger, på Miljødirektoratet sine sider.