Tøff start for ny fiskeriminister

Lisbeth Berg-Hansen (46) har hatt en tøff start som fiskeri- og kystminister. Årsak: Lakselus, rømt oppdrettslaks og hennes eget eierskap i en oppdrettsbedrift. Båndene er for tette, mener mange.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen

TØFF START: Lisbeth Berg-Hansen (46) har hatt en tøff start som fiskeri- og kystminister.

Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

– Jeg har 16 år som kommunestyrepolitiker bak meg og er veldig bevisst på det å være habil i alt jeg foretar meg. Det aller meste som angår norsk havbruk kan jeg håndtere, sier Lisbeth Berg-Hansen.

Hun er gift, mor til tre (24, 12 og 11) og bestemor til en toåring. Hun er medeier i oppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen i Bindal kommune helt sør i Nordland. Hun er på papiret en av regjeringens rikeste, med en personlig formue på over 18 millioner kroner.

Stort press

Det er i det hele tatt mye som er uvanlig med Lisbeth Berg-Hansen. På Norges Fiskarlags landsmøter har det nærmest vært tradisjon for å tildele landets fiskeriminister en passende dose kjeft. Berg-Hansen har i stedet fått støtteerklæringer. Motbøren har kommet fra enkelte av miljøorganisasjonene, fra villaksforkjemperne, fra forvaltningen og pressen.

Så langt har hun «stått han av», som det heter i Nord-Norge.

– Arbeidstempoet og presset har vært enormt i starten. Oppmerksomheten om lakserømming og lakselus har vært større enn jeg kunne forestille meg, sier Lisbeth Berg-Hansen.

Da NTB møtte Lisbeth Berg-Hansen i Ålesund var hun avvisende til et spørsmål om kansellering av den planlagte biomasseøkningen i eksisterende laks- og ørretanlegg på 5 prosent i 2010. En drøy uke senere kom det en pressemelding fra Fiskeridepartementet om at kapasitetsøkningen var utsatt til våren.
Hun ble presset til å vise handlekraft, mener mange.

Hun avviste samtidig å trekke tilbake de 65 nye konsesjonene som er tildelt.

Svart fiske

Hennes forgjenger, Helga Pedersen (Ap), blinket ut kampen mot svart fiske som sitt hovedsatsingsområde da hun var fiskeri- og kystminister.
Lisbeth Berg-Hansen har ikke satt seg et tilsvarende mål. I stedet har hun fått kampen mot lakselus og lakserømming i fanget. Aldri før har kravet til resultater på disse to områdene vært større enn nå.

– Jeg vil naturligvis videreføre det arbeidet Helga Pedersen startet mot ulovlig fiske. Å forhindre omsetning av svart fiske i markedet har betydning både for bærekraft og for konkurransen i markedet.

Lisbeth Berg-Hansen sier at hvis hun skal ha en slags programerklæring, så må det bli at det «skal være liv laga på kysten». Folk skal kunne bo, leve og arbeide i Kyst-Norge. Også med et slikt mål er kampen mot ulovlig fiske, kampen mot lakselus og kampen mot rømming av oppdrettsfisk viktig.

EU-tilhenger

Landets nye fiskeriminister er EU-tilhenger. Hun har vært leder for Rådet for Kysten inn i EU, hun har vært medlem i Europautvalget i NHO og medlem i Arbeiderpartiets Europautvalg.

– Etter min mening var det en tragedie for norsk fiskerinæring at det ikke ble ja ved siste EU-avstemming. Den avtalen som var fremforhandlet av Jan-Henry T. Olsen var veldig god. Så kan det naturligvis anføres at vi klarer oss godt uten å være EU-medlem, og det er korrekt, sier Berg-Hansen.

Hun tar til etterretning at det ikke ble noe EU-medlemskap og at EU-medlemskap heller ikke står på dagsorden i denne perioden.

Hun erkjenner at også EU kan ha sine sider. På landsmøtet til Norges Fiskarlag i høst sa hun klart fra om at det var et urimelig avtalebrudd da norske makrellfiskere ble kastet ut av EU-sonen.

Hun vil ikke dele ut karakteristikker av EUs forhandlere eller EUs vilje til å oppnå resultater. I månedsskiftet november/desember regnet hun med at forholdet ville normalisere seg. En drøy uke senere endte ukelange forhandlinger om blant annet makrellkvoter, soneadgang og kvotebytte i brudd.

– Vi vet at EU har en større grunn til å finne løsninger med Norge i fiskerispørsmål enn omvendt, sier Lisbeth Berg-Hansen.