Takker oppdrettsnæringa for at rekene er tilbake

Etter flere år med elendige rekefangster, er optimismen tilbake hos rekefiskerne på Helgeland. Men rekeforsker mener det er altfor tidlig å frikjenne oppdretterne.

Brian Opsahl, rekefisker

Brian Opsahl har vært rekefisker i Bodø i snart ett år. Tall viser at fangstene langs kysten i år har vært gode sammenliknet med i fjor.

Foto: Kari Skeie / NRK

I fjor var det krise for rekefiskerne i nord. Langs kysten av Nord-Norge ble det rapportert om elendige fangster og fjorder tomme for reker flere steder.

Utenfor Helgeland har det vært dårlig lenge. 2017 var et bunnår. Da hadde leveransene falt med 75 prosent på tre år.

Men i år snudde alt.

– Dette er det beste året omsetningsmessig siden jeg begynte på fabrikken for 21 år siden, sier Bodil Holmen ved Nord-Reker AS i Lurøy.

Her håndpiller 12 ansatte reker året rundt. Etter flere år med røde tall i regnskapene, hadde Holmen egentlig bestemt seg. I fjor ville hun legge ned.

– Sommeren var ekstremt bra. Det var veldig godt med reker. Jeg har aldri vært bort i at reka har hatt en så fantastisk bra kvalitet på sommeren.

Den gode sesongen gjelder hele kysten fra Møre og nordover, sier markedssjef i Norges Råfisklag, Tor-Edgar Ripman.

– Per i dag har vi en økning på nærmere 200 tonn. Det er 20 prosent mer volum i år enn i fjor. Prisene er opp ti prosent. Jeg tipper at de fleste fiskerne er veldig fornøyd med

Daglig leder ved «Nordreker» i Lurøy kommune, Bodil Holmen

Daglig leder for Nord-Reker AS, Berit Holmen, kan endelig smile etter flere år med røde tall i regnskapene.

Foto: spirendesign.no

sesongen.

Også Havforskningsinstituttets tokt i Troms viste i år svært gode forekomster av reker sammenliknet med tidligere år.

Takker oppdrettsnæringa

På Helgeland er ikke Holmen i tvil om hva som er årsaken til at rekene er tilbake. I 2017 slutta oppdretterne i området å bruke det omstridte avlusningsmiddelet hydroperoksid.

– Jeg tror bestemt at det er en sammenheng med at reka får overleve når hun får skifta skall. Vi er evig takknemlig for dette. Oppdretterne er ikke pålagt å slutte med dette av myndighetene, men har bestemt seg for å slutte med det likevel. At vi skulle få et så bra resultat så snart, hadde jeg ikke drømt om.

Legemidler mot lakselus er dødelig for rekene

I 2017 slutta oppdretterne i området å bruke det omstridte avlusningsmiddelet hydroperoksid. Forskning viser at middelet hindrer skalldannelse hos krepsdyr.

Foto: Renée Katrin Bechmann / IRIS Biomiljø

Optimismen er tilbake og nå skal Holmen investere i nytt utstyr.

– Vi har en utdatert produksjonslinje, men nå har vi bestilt en ny. Vi investerer for 2,5 millioner kroner og ser lyst på de neste åra.

Rekeforsker vil ikke frikjenne oppdretterne

Forsker Guldborg Søvik ved Havforskningsinstituttet sier det er vanskelig å forklare de gode rekefangstene langs kysten.

På toktet til Universitetet så man i år mange småreker. Om det er denne gode årsklassen som allerede er gått inn i fisket vet hun ikke.

– Fra laboratorieundersøkelser ser vi at kjemiske avlusningsmidler kan ha dødelig effekt på reker.

Effekten av disse midlene på bestandene ute i fjordene vet man mye mindre om.

– Dette er det mange som jobber med, men jeg har liten lyst å spekulere i årsakssammenhenger før vi vet mer.

Guldborg Søvik, forsker ved HI

Forsker ved Havforskningsinstituttet Guldborg Søvik er ikke overbevist om at mindre bruk av det omstridte avlusingsmiddelet i oppdrettsnæringa er årsaken til årets gode rekefangster langs kysten.

Foto: NRK Brennpunkt

Både naturlige svingninger, varmere hav og matmangel kan være deler av forklaringen, mener Søvik.

Rekebestanden har også gått tilbake i områder der det ikke er oppdrett, som i Skagerrak og ute i Nordsjøen. At rekebestanden svinger er ikke noe nytt.

– Eldre og pensjonerte fiskere forteller at det var svart hav på 1960- og 70-tallet. Man har sett dette før og da var det ingen oppdrett langs kysten.

Søvik sier at det ikke betyr at man skal frikjenne oppdrettsindustrien. Det kan være mer komplisert når vi har de naturlige svingningene.

– Det er gjerne flere årsaker til den nedgangen vi har sett den siste tiden, sier han.

Forskerne veit i dag lite om rekebestanden langs kysten. Det er først de siste åra det er satt i gang forskning.

– Vi har dessverre ikke de samme gode dataene fra kysten, som vi har fra Skagerrak, Nordsjøen og Barentshavet.

Havforskningsinstituttet startet med overvåking og datainnsamling i 2017.

– Vi mangler data bakover i tid og har lite å sammenlikne dagens situasjon med. Vi vet ikke hvordan bestandssituasjonen var for for eksempel ti år siden.

Søvik sier det nå gjøres en stor innsats for å få mer kunnskap om kystsystemene og reker langs kysten.

– I løpet av noen år sitter vi på langt flere svar enn jeg kan komme med i dag.

reker på kaia

For rekefiskerne langs kysten er sommermånedene de viktigste. I år fikk flere fiskere gode fangster, viser tall fra Norges råfisklag.

Foto: Kari Skeie / NRK