Her stuper bruken av omstridt lusemiddel

Lus er den største utfordringen for oppdrettsnæringen. Den setter seg på skinnet til fisken og kan føre til sårdannelser og død, samt at den utgjør en trussel for villaksen.

I perioden 2009–2017 har over 120.000 tonn ren hydrogenperoksid blitt solgt til norske oppdrettsselskap – som årlig bruker flere milliarder kroner til avlusning av oppdrettsfisk.

Men på Helgeland har oppdrettsnæringen helt sluttet å bruke det omstridte stoffet mot lakselus, viser ferske tall fra Barents Watch.

Nå sverger de fleste oppdrettere på Helgeland til en ny metode der de behandler fisken med lunka vann og spyling.

– De endelige tallene får vi ikke før om en uke, men jeg har store forventninger til at vi vil se lite lus, sier daglig leder Jacob Palmer Meland i Lovundlaks.

Ved Vardskjæret på Sleneset i Lurøy, ligger en av lokalitetene til Lovundlaks. Om bord på det spesialbygde skipet «Ro-North» er operasjon lusefjerning i gang.

Bades i lunkent vann

Metoden går ut på å bade laksen i sjøvann som holder 22 grader høyere temperatur enn vannet den svømmer i til daglig. For å klare det må laksen pumpes om bord i skipet, der den oppholder seg i lunkent vann i 30 sekunder, før den pumpes ut igjen. Stikkprøver viser at det virker. Mellom 80 og 95 prosent av lusa forsvinner.

– Mellom 2017 og 2018 har det skjedd mye. Så langt i år har vi ikke brukt hydrogenperoksid. Det går kun i varmt vann og spyling, sier Meland.

Fiskerne: – En gledelig utvikling

Behandlingen erstatter den omstridte bruken av hydrogenperoksid, et stoff som blant annet brukes til hårbleking.

Rekefiskerne i området påstår at dårlige fangster de siste åra skyldes nettopp kjemikalier. Fylkesfiskarlaget er glad for at næringen tar grep,

– Det er en gledelig utvikling at bruken av hydrogenperoksid går ned. Det viser at mekanisk avlusing nå har en misjon, sier leder Steinar Jonassen i Nordland Fylkes Fiskarlag.

Stadig flere oppdrettsselskap benytter varmebehandling mot lus. På Helgeland er bruken av hydrogenperoksid redusert fra 27 behandlinger i 2016 til 0 i dag, mens i resten av fylket er det redusert fra 71 til 8 i samme periode. For næringen kan dette innebære et systemskifte.

– Det er en revolusjon som har skjedd på Helgeland, og flere andre steder langs kysten, sier Meland.

Riktignok tåler ikke all fisken behandlingen med lunkent vann, men dødeligheten er relativt lav. Meland sier at næringen jobber med å få ned disse tallene.

Fiskerne bekymret

Selv om fiskerne gleder seg over at myndighetenes strenge krav til oppdrettsnæringa nå begynner å gi resultater i form av kjemikaliekutt langs Helgelandskysten, er de fortsatt bekymret for påvirkningen lusemidlene kan ha på resten av livet i havet.

– Myndighetene har stilt så strenge krav til oppdrettsnæringen at de er nødt til å være på banen. Men det brukes fortsatt andre kjemiske midler til avlusing av laks, som Azamethiphos, Deltamethrin og Cypermethrin.

Jonassen tror ikke at man blir kvitt lakselusproblemet med det første. Og hva de langsiktige konsekvensene av mange år med bruk av kjemiske avlusingsmidler vet man lite om.

– Det vi ser er at rekebestanden er i ferd med å forsvinne fra kysten. De får en konsistens som er helt unormal. Våre medlemmer som driver med rekefiske mener helt klart å se at det er en sammenheng med lusebehandlingen.