Stor ventetid på klagesaker til Statsforvalteren – i verste fall nesten et år

Hopp til innhold

I september 2020 var Morris Owiny i hjemlandet Uganda. Han ble ranet, slått i bakhodet og overlevde på mirakuløst vis.

Drøyt ett og et halvt år senere bor han fortsatt på et sykehjem i Sortland.

Et tilbud kjæresten, Sofie Karlsen, mener er alt annet enn passende for en ung småbarnsfar med en alvorlig hjerneskade.

Hun har hele tiden ønsket at kommunen skal gjøre mer.

Kommunen står fast på at de tilbyr Morris å bo i et bofellesskap. De mener dette er et tilrettelagt tilbud ut fra Morris sine pleiebehov.

Sofie mener imidlertid at det ikke er godt nok – og at dette også minner om et sykehjem.

– Det har vært veldig vanskelig. Det har vært den verste tiden i livet mitt. Jeg kjenner meg presset til å akseptere et tilbud jeg føler jeg ikke kan leve med, sier Sofie til NRK.

Allerede i oktober klagde Sofie til Statsforvalteren i Nordland på hvordan Morris behandles.

Åtte måneder senere venter hun fortsatt på svar.

– Vi beklager lang saksbehandlingstid

Vi skriver juni i kalenderen.

Klagen, som gikk på at Morris ikke får behandlingen etter hans rettigheter, er fortsatt under behandling.

– Vi beklager lang saksbehandlingstid, skriver Statsforvalteren i et svar på purring fra Sofie.

Når kan hun forvente at klagen er ferdig behandlet?

Innen august 2022. Nesten et år etter at hun opprinnelig klagde.

For Sofie og Dahlia betyr det at de er helt uvitende om hvordan behandlingen fremtiden potensielt vil bringe.

– At Statsforvalteren har brukt så lang tid på å gi meg en tilbakemelding er veldig fortvilende. Dette fører til at jeg ikke får lukket et sårt kapittel i livet, sier Sofie til NRK.

Per dags dato lever Sofie i det som føles som et limbo.

– Jeg aner ikke hvordan ting skal bli. Det er slik jeg er blitt vant til å leve de siste årene.

Sortland kommune har ikke ønsket å kommentere saken, og henviser til at klagen ligger hos Statsforvalteren i Nordland.

Korona, krig og sykdom skaper ventetid

Sofie og Dahlia må smøre seg med tålmodighet.

Men hvorfor tar det så lang tid å behandle en klage?

Marianne Pettersen Bygdnes, underdirektør hos Statsforvalteren i Nordland, forklarer at flere faktorer fører til lang behandlingstid.

– Dette skyldes dels ekstra oppgaver Statsforvalteren har fått i forbindelse med håndteringen av koronapandemien og krigen i Ukraina, og dels at vi har mange saker til behandling.

Hun legger til at Statsforvalteren i det siste har hatt mye sykefravær som også påvirker behandlingstiden.

– Vi jobber kontinuerlig med hvordan vi skal bruke våre ressurser på en effektiv saksbehandling, og hvilke saker som må prioriteres.

Klagen Sofie har sendt til Statsforvalteren er en såkalt rettighetsklage. I 2021 ble 84 prosent av slike klager behandlet innen tre måneder i Nordland.

– Hvor lang tid det tar å behandle en sak avhenger av hvor kompleks saken er. Noen saker vil derfor nødvendigvis ta lengre tid å behandle enn andre, sier Bygdnes.

Har rekruttert flere medarbeidere

Morten Juul Sundnes, avdelingsdirektør/fylkeslege hos Statsforvalteren i Nordland, sier til NRK at de i inneværende år har behandlet 82 % av lignende saker innen tre måneder.

Han sier det gjøres grep for å få ned behandlingstiden.

– Vi har rekruttert nye medarbeidere for å styrke kapasiteten vår på saksbehandling, men det tar dessverre tid før de er på plass og har fått den opplæringen som kreves for å behandle saker. Hos Statsforvalteren i Nordland er det de samme saksbehandlerne som håndterer klagesaker som håndterer hendelser i helse- og omsorgstjenesten så vi må hele tiden gjøre omdisponeringer og omprioriteringer for å bruke de ressursene vi har på en best mulig måte.

Han sier videre at de selvfølgelig ønsker å få behandlet alle saker så raskt som mulig, men at de samtidig må sikre at sakene er tilstrekkelig opplyst og at fagfolkene som trenger å vurdere de forskjellige aspektene av en gitt sak gjør det.

– Vi må også følge de føringer som gjelder etter forvaltningsloven og etter ulike veiledere som gjelder på de forskjellige fagområdene. De tiltakene som er igangsatt vil bidra til å bedre saksbehandlingstidene hos oss, men det er vanskelig for meg å datofeste når vi kan regne med å se den fulle effekten av de tiltakene som vi har satt inn.

Ikke de beste løsningene

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag.

Han sier han har stor forståelse for den frustrasjonen, usikkerheten og fortvilelsen Sofie og familien opplever som følge av en uavklart situasjon.

– Vi mener de til nå ikke har klart å finne de beste løsningene for Morris. Vi oppfatter at hans bosituasjon er i ferd med å kunne karakteriseres som et langtidsopphold på et sykehjem.

Sortland kommune har tilbudt at Morris kan bo i Sjøgata bofellesskap – et annet omsorgstilbud.

Skar sier han må ta forbehold om at han ikke vet alle detaljene om dette tilbudet, men at det ikke virker som dette heller er godt nok.

– Ut ifra den kjennskapen vi har til dette tilbudet virker det som dette tilbudet ikke er tilstrekkelig for de behovene Morris har. Slik jeg ser det er det mer en boform enn det er et tilbud hvor du kan få rehabilitering og nødvendig oppfølging.

Nekter å gi opp

Sofie sier hun har forståelse for at forsinkelser kan oppstå, men likevel skulle hun ønske at deres sak ble prioritert tidligere.

– I en sak som dette, der det gjelder rettigheter for både pasient og pårørende, synes jeg det er bekymringsverdig at det tar så lang tid.

Hun er usikker på hvor lenge hun kan fortsette å stå i det.

– Det er 2,5 år siden jeg tok farvel med Morris på bussterminalen, før han dro tilbake Uganda. De siste månedene har mange gjort meg trygg på at jeg har gjort det jeg kan for Morris. Og at jeg bør begynne å se fremover. For min og Dahlia sin del. Etter så mye motgang og manglende velvilje fra kommunen, strever jeg nå med å se hvordan forholdet mitt til Morris skal fungere på sikt.

Men å gi opp Morris kommer ikke på tale.