Hopp til innhold

Jørund og Marte jubler over regjeringens budsjettgrep: – Vil dryppe på oss fastboende

De tre øykommunene Træna, Værøy og Røst får klart mest penger når regjeringen tar fra de rike og gir til de fattige.

Jørund Johansen og samboer Marte Pedersen er de første nyetablererne som bygger seg nytt hus på Røst på nesten 20 år.

Jørund Johansen og samboer Marte Pedersen er de første nyetablererne som bygger seg nytt hus på Røst på nesten 20 år. Nå får kommunen mer penger. Det gir bolyst, mener de.

Foto: Privat

Det er ikke ofte det bygges nye hus på Røst. Men det har Jørund Johansen (33) gjort. Han eier det nyeste bebodde bolighuset på øya.

– Jeg trodde ikke jeg skulle bo på Røst da jeg var yngre, men to år i Oslo var nok.

Johansen flytta hjem under pandemien for å jobbe i familiebedriften i fiskerinæringa. Allerede etter ett år kom kjæresten fra Bodø etter. Med unge og hund ville de satse på et liv på øya.

Ferge legger fra kaia på Røst helt ytterst i Lofoten.

Røst er et øyrike med mer enn 300 øyer, holmer og skjær. Røstlandet er størst (3,6 kvadratkilometer), men øya er lav, med høyeste punkt kun 11 meter over havet.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

– Jeg ville hjem igjen. Det er vanskelig å ta en «glunt» fra Røst vekk fra øya.

Røst får 18341 kroner ekstra per innbygger. Det er nest mest av alle kommunene, like bak Træna som får aller mest.

Siden Røst er en fattig kommune, er det gull verdt, ifølge Johansen.

– Inntektssystemet i Norge på kommunesida har ikke vært rettferdig så langt. Penger er et middel for å komme seg frem i verden, sier Johansen.

– Dette gir kommunen mye større handlingsrom til å realisere drømmer for alle fastboende. Og dette bil jo dryppe på oss fastboende når det gjelder skatter og avgifter.

Se hvor mye din kommune får nederst i saken.

Les også Prisen på huset halvert etter bygging – foreslår kunstig høy takst

Jørund hus

– Essensielt viktig

Regjeringen la i dag frem en oversikt over hvordan inntektene mellom kommunene skal fordeles for neste år og årene som kommer.

Det legges opp til å øke kommunenes frie inntekter med 6,4 milliarder kroner i 2025. Av disse går 1,4 milliarder til fylkeskommunene.

– Det betyr mye, for det er i kommunene de fleste av velferdstjenestene produseres, sier stortingsrepresentant Bjørnar Skjæran (AP).

Ifølge oversikten er det særlig tre nordnorske kommuner som kommer godt ut av omfordelingen: Træna, Røst og Værøy.

Sara-Emilie Nystad har langt brunt hår og lysebrun boblejakke og genser. Hun smiler til kamera. I bakgrunnen synes skolegården på Røst og Røst kirke.

Sara-Emilie Nystad jobber som lærer på Røst. I tillegg til det sitter hun også i kommunestyret for bygdelista.

Foto: Ingrid Gulbrandsen Årdal / NRK

Også 29 år gamle Sara-Emilie Nystad har lagt sin elsk til øya langt ute i havgapet.

– Første gang jeg var på Røst var det som å komme hjem. Jeg har alltid følt meg rotløs, men på Røst kom jeg hjem. Det er som om noe i meg har vært her før.

Hun flyttet fra fastlandet for fire år siden.

Nå jobber hun som lærer på Røst. Også hun mener det er fantastisk at Røst nå får mer penger.

– Det er essensielt viktig. Vi livnærer oss på fiskeri. Men for at øya skal kunne være beboelig må vi ha alt annet rundt.

Torsk i kar.

Røst er tradisjonelt en fiskerikommune. Jørund Johansen flyttet tilbake til Røst for å jobbe i familiebedriften som fisker.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Kommunen har nettopp brukt 80 millioner på et nytt oppvekstsenter. Det er en veldig stor utgift for kommunen.

– Spesielt i skolesammenheng er det viktig. Det er noen ting vi ikke har som de kanskje får i byer. Det er mer kostbart.

Elisabeth Kristin Mikalsen (Sp), ordfører på røst, står foran rådhuset på Røst. Hun har på seg en grønn poncho og et blomstrete skjerf. Hun har solbriller på hodet og lyst hår med gråskjær. Rådhuset er i lys gul farge med kommunevåpenet litt opp på veggen.

– Vi har måttet forsake noe for å ha en forsvarlig økonomi. Nå kan vi tillate oss å drømme litt om prosjekter for fremtida, sier ordfører på Røst Elisabeth Kristin Mikalsen.

Foto: Ingrid Gulbrandsen Årdal / NRK

Ordføreren på Røst, Elisabeth Kristin Mikalsen, sier de nye millionene fra statsbudsjettet betyr mye for dem.

– Jeg er veldig glad og letta. Det gir oss trygghet for at vi på lik linje med alle andre kommuner skal kunne gi våre innbyggere gode tjenester også i fremtiden.

Hun sier Røst, Træna og Værøy har jobbet i mange år for å få regjeringa til å forstå utfordringene med å ha et samfunn langt ute i havgapet.

Les også 2 av 3 vil gjerne flytte tilbake til bygda – slik tok Karianne steget

Karianne får en helt spesiell ro ute på Røst. Men er den følelsen nok til at hun flytter hjem?

Tar fra de rike og gir til de fattige

Men hvorfor kommer Røst, i tillegg til Træna og Værøy, bedre ut enn andre?

Det er fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tatt inn over seg at disse kommunene er i en helt annen situasjon enn andre. Det er lange avstander til nabokommuner, det er ikke så lett å samarbeide om å bygge en god og rimelig tjeneste, sier Skjæran.

Bjørnar Skjæran-Havoppdrett-Trænabanken

Stortingsrepresentant Bjørnar Skjæran (AP)

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Senterpartiets stortingsrepresentant, Siv Mossleth, er også strålende fornøyd med ordningen.

– De som tjener aller mest, er de som bor ytterst. Både geografisk og sosialt. Træna, Røst og Værøy er de virkelige vinnerne i Nordland. De får det såkalte Finnmarkstilskuddet og får stort økonomisk løft for å kunne drifte kommunene, forteller Mossleth.

Føler du at dere som en slags Robin Hood her nå?

– Jo, der sa du det! Vi tar fra de som har aller, aller mest og gir til de som har mye, mye mindre. Det er jo det som er poenget med å ha gode lokalsamfunn og det å ha en nasjonalstat, sier Mossleth.

Storingsrepresentant fra Nordland, Siv Mossleth (Sp)

Stortingsrepresentant Siv Mossleth (SP)

Foto: William Jobling / NRK

Forrige gang det ble gjort store endringer i dette systemet kom nordlandskommunene dårlig ut. Den gang fikk kommunene i fylket totalt sett et kutt på 4 millioner kroner.

Nå får pipa en annen lyd.

Totalt får regionen 275 millioner mer å rutte med fra og med neste år. Av disse kommer 152 millioner som følge av endringer i hvordan pengene fordeles mellom alle kommunene i landet.

En person skjærer i en marsipankake med norske flagg med en kniv. I bakgrunnen synes folk som spiser kake.

På Røst feiret de pengeoverføringa fra regjeringa med hjemmelaget marsipankake.

Foto: Ingrid Gulbrandsen Årdal / NRK

– Det er en konsekvens av en villet politikk, og ønsker fra regjeringen om en sterkere utjevning i inntektssystemet. Da vil jo selvfølgelig kommuner som reelt sett er skattesvake tjene noe på det.

Det forteller områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS, Helge Eide.

Akkurat når det gjelder Røst, Værøy og Træna, så er det endringene i de såkalte regionalpolitiske tilskuddene, som slår inn først og fremst positivt for bykommunene. De påvirkes selvsagt positivt av sterkere inntektsutjevning. men det er først og fremst regionalpolitiske som slår inn der.

Tabellen viser endringen i kommunens inntekter, inkludert skjevfordelt vekst og tapskompenasjon, per innbygger.