Verdien på huset halvert etter bygging – Statsforvalter etterlyser tiltak

Fraflytting er en stor utfordring i distriktskommunene. Særlig i Nord-Norge.

Å snu sentraliseringstrenden er ifølge statsforvalteren i Nordland, Tom Cato Karlsen, en tilnærmet umulig oppgave.

Et av problemene er at det ikke er penger i å bygge hus langt fra byene.

Verdien om du bygger et hus i distriktet er som oftest langt mindre enn det koster å bygge.

– Det gjør at det er lite attraktivt for bankene å gi lån. Dette er en stor utfordring for mange unge som vil etablere seg i distriktssamfunnene som de kommer fra.

Derfor mener Statsforvalteren at man må se på tiltak for å gjøre det mer attraktivt å bygge hus i distriktene.

– Løsningen kan være å se på økonomiske støttetiltak, blant annet gjennom Husbanken eller andre offentlige ordninger, for å gi finansiering.

Han understreker at det ikke er hans jobb å legge føringer for boligpolitikk, men peker på utfordringer i distriktssamfunnene.

– Markedsverdien av et nytt hus vil bare være en brøkdel av kostnadene ved å bygge bolig. Skal man gjøre det attraktivt å bo i distriktene må det også være mulig for ungdom å bygge seg hus og bo i distriktene, sier Karlsen.

Boligeiere på Værøy og Røst

På Røst utenfor Lofoten, er Jørund Johansen og samboer Marte Pedersen de første til å investere i nytt hus på øya på 20 år.

Verdien på huset blir halvert idet de setter nøkkelen i døra.

Nå sitter Jørund og samboeren med et stort lån på et hus som ikke vil være verdt like mye som lignende hus i urbane strøk.

– I byene kan du vise til fast jobb for å få lån. Det kan du ikke her. Man blir ikke belønna for å satse i distriktene, sier Johansen.

Sara Mathisen og samboeren bestemte seg for å etablere seg på en annen øy i Lofoten for noen år siden. På Værøy.

Begge hadde penger på BSU, fast inntekt og egenkapital. Men da de skulle bygge nytt hus hadde de ikke en sjanse.

– Vi fikk knapt lån til å pusse opp. Det var ikke vits i å spørre om lån til å bygge nytt, sier Mathisen.

For på Værøy er det ikke noe salgsmarked å snakke om.

– Hadde vi flyttet vårt hus til Bodø ville det vært verdt mye mer enn det er her, sier Mathisen.

Hadde de ønsket å bygge i en by kunne det trolig latt seg gjøre.

Dyster utvikling i Nord-Norge

Nylig kom NHOs kommunerapport ut.

For steder som Sola og Oslo er det lystig lesing.

For andre er det bekmørkt.

14 av de 20 dårligste kommunene befinner seg i Nord-Norge.

Det overrasker ikke statsforvalteren i Nordland.

– Det er utfordrende å snu en sentraliseringstrend. Det er ikke en vedtatt politikk. Vi har en fri flyt av mennesker i landet.

Tom Cato Karlsen påpeker at sentralisering har skjedd i hundrevis av år.

Unge innbyggerne velger letteste vei og de beste tilbudene nå de skal slå seg ned.

Og å bygge og bo i Nordland er et tapsprosjekt.

– Bor du i en øykommune eller en distriktskommune koster det gjerne mer å bygge et hus, sier Statsforvalteren.

I tillegg går verdien av huset raskt ned.

Opplagt problemstilling

Lene Vågslid (Ap) er leder av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Hun er enig i at boligbygging i distriktene er et problem.

– Det er en opplagt stor problemstilling at det er et tapsprosjekt å bygge seg en bolig i store deler av Distrikts-Norge. Jeg er bekymret over fraflyttingen og er helt enig i at det er behov for tiltak.

Hun sier det er et klart mål å få fart på byggingen av boliger utenfor de store byene.

– Regjeringen har varslet flere grep i Hurdalsplattformen, og arbeider både med en boligmelding og en distriktsmelding.

– Ap/Sp-regjeringen ønsker å styrke Husbankens distriktsrettede arbeid og fornye husbankens prosjekt om boligetablering i distriktene for å stimulere til ulike typer boliger i kommuner med usikkert boligmarked.

Eksempler som de nytilflyttede på Røst og Værøy, gjør at Statsforvalteren i Nordland mener det må gjøres grep.

Skal fraflyttingen slutte må det bli mer lukrativt å bygge i distriktene.

– Med de boligprisene det er i dag, og takstene når boligene står ferdige, klarer man ikke det i dag.

Fagdirektør i Husbanken, Are Martin Sauren, henviser til tildelingsbrevet fra Kommunal- og distriktsdepartementet – som beskriver deres oppdrag.

«Boligtilbudet i mange distriktskommuner kan være ensidig og med dårlig standard. Fallende boligpriser og store prisforskjeller mellom ny og brukt bolig kan gjøre det vanskelig å få finansiering til boligbygging og kjøp av nye boliger. I tillegg kan distriktskommuner ofte ha dårlig fungerende leiemarkeder.»

Videre heter det at Husbanken kan gjøre unntak fra reglene for belåningsgrad i områder av landet der private kredittinstitusjoner i liten grad finansierer nybygging.

Fortsatt er det imidlertid vanskelig for unge å få lån til å bygge hus i distriktene.

– Dette er en stor utfordring for unge som ønsker å etablere seg i distriktssamfunn de kommer fra, slår Tom Cato Karlsen fast.

NRK retter: I den første versjonen av saken ble statsforvalter Tom Cato Karlsen sitert på at han ønsket kunstig høye takster for boliger i distriktene. Dette medførte ikke riktighet. Det riktige skal være at han etterlyser tiltak for å tilrettelegge for boligbygging utenfor byene. Saken ble endret klokken 17.42.