Sporer krigsfangeleire med georadar

Historiker Marianne Neerland Soleim har i sin doktorgradsavhandling dokumentert at tyskerne etablerte 470 slike leire i Norge i krigsårene.
Hun tror et titall til kan bli dokumentert i forbindelse med det store forskningsprosjektet Painful heritage, som nå pågår i regi av NTNU Vitenskapsmuseet og Falstadsenteret.

Les også: - Russiske krigsfanger glemt

– Men antallet vil neppe komme over 500, sier Soleim til NTB.
Under befaringer ute i felten har imidlertid forskere møtt lokalhistorikere som mener det nettopp i deres lokalsamfunn lå fangeleirer som hittil ikke er registrert i forskernes database, forteller arkeolog og professor Marek E. Jasinski, som leder delprosjektet som skal karlegge krigsfangeleirene og deres status.

Ved hjelp av georadar

De fleste fangeleirene tyskerne anla i Norge, er ødelagte. Professor Jansinski sier til NTB at forskergruppen han leder blant annet vil bruke georadar for å lete etter spor av krigsleire.
Ved hjelp av radarbølger som sendes ned i grunnen, kan forskerne se avvik fra det normale på relativt stor dybde, for eksempel eventuelle grøfter eller murer som måtte være tildekket.

Testet ved Falstad

Professor Arne B. Johansen ved NTNU Vitenskapsmuseet leder det store forskningsprosjektet Painful heritage.

– Teknikken med bruk av georadar er kjent, men vil nå bli brukt på et spennende område som krever at man søker over store områder. En tilsvarende kartlegging ville blitt kostbar å gjennomføre på andre måter, sier Johansen.

Han forteller at metoden er testet ved Falstad. Der har forskerne god oversikt over hva som fantes av bygninger som nå er utslettet. Dermed har forskerne kunnet kontrollere instrumentenes pålitelighet ved å se om utslagene samsvarer med gamle tegninger av Falstad.

– Falstad ble helt revidert etter krigen. Man ville kvitte seg med alt det ubehagelige og rev brakkene. Tilbake sto bare den store steinbygningen, som nå er rehabilitert, forteller Johansen.

Delprosjekter

Painful heritage er et treårig forskningsprosjekt, som består av tre delprosjekter: Krigsfangeleirer som kulturarv i norske landskaper, bevaring av østeuropeiske krigsgraver i Nord-Europa og «glemte» slagmarker, det vil si slagmarker som ikke har fått plass i den nasjonale erindringen. Den tyske stillingen Kaprolat i det østlige Karelen, der norske soldater sloss på tyskernes side og en hel norsk avdeling ble utslettet, er ett eksempel.
Laksevåg i Bergen, som ble bombet av de allierte med store sivile tap, er et annet eksempel. Kulturhistoriker Leif H. Sem leder dette prosjektet.
– Ambisjonen er å få fram i lyset også de deler av okkupasjonshistorien som er ubehagelige og lite omtalt. Vi er forberedt på at vi ikke bare vil bli elsket for alt vi får fram. Men jeg har en følelse av at klimaet i Norge har snudd litt nå. Kanskje har vi begynt å trøtne litt på heltedyrkelsen. At prosjektet vårt har fått mye penger av Norges forskningsråd er kanskje en indikasjon på det, sier prosjektleder Arne B. Johansen til NTB.