Nordland fylke inngikk milliardavtale med Kina – nå legger de ned kinesisk undervisningstilbud

Det var store forventninger da Nordland fylkeskommune, regionene Vesterålen og Lofoten, samt flere bedrifter, undertegnet en samarbeidsavtale med Zhejiang-provinsen i Kina i 2017.

Konkret inngikk bedriftene intensjonsavtaler for mer enn to milliarder kroner innen fiskeri, reiseliv, havbruksteknologi og utdanning.

Avtalen medførte at Aust-Lofoten videregående skole i fire år har tilbudt skoleelever i fylket kinesisk.

Men fra i høst er det slutt. Det får tidligere rektor ved skolen til å reagere.

– Nordland fylke har ikke gjort jobben sin med å oppfylle samarbeidsavtalen mellom Kina og Nordland på utdanningsfronten, sier Hugo Bjørnstad.

Han var med å undertegne avtalen på vegne av Lofoten og Vesterålen.

Nå er han rektor i Kabelvåg, men var tidligere ordfører i Vågan kommune og rektor ved Aust-Lofoten videregående skole, hvor de hadde kinesisk språktilbud.

Bjørnstad mener fylkeskommunen ikke har konkret sagt hva de egentlig vil med samarbeidsavtalen.

Mistet jobben

Aust-Lofoten videregående skole ansatte nylig den kinesiske lektoren Xiaojuan Song i fast stilling til å undervise i kinesisk.

Men det gikk ikke mange måneder før hun mister jobben.

For Song er det uforståelig at tilbudet om kinesisk nå er borte.

– Nordland fylke har sterke forbindelser med Kina. Da er det viktig at elever i denne regionen får en mulighet til å lære kinesisk språk og kultur, mener hun.

Fylkeskommunen: – Ikke stor nok interesse

Så langt har 41 elever i Vågan kommune hatt kinesisk i ungdomsskolen, og har nå hatt muligheten til å fortsette i videregående.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) sier at interessen for kinesisk i resten av fylket ikke er stor nok til at det blir riktig å bruke ressurser på å opprettholde tilbudet.

– Så får vi se etterhvert om tilbudet kan gjenopptas ved Aust-Lofoten videregående skole eller om man kan bruke andre institusjoner for å gi samme opplæring.

– Men hvorfor ble en lærer ansatt i fast stilling for så å måtte gå like etter?

– Nå var det skolen som gjorde den ansettelsen, sier fylkesrådslederen.

Nasjonalt perspektiv

Men Norvoll peker også på forholdet til Kina i et nasjonalt perspektiv.

Han nevner to årsaker til at samhandlingene med Zhejiang-provinsen ikke har vært så intense som vi hadde forutsatt at de skulle være.

– Det ene går på de nasjonale interessene overfor Kina. Det har vært en del saker om at kinesiske aktører ikke får bygge ut. Det har vært en del skurr knyttet til det.

– Den andre grunnen er selvfølgelig pandemien. En samhandling mellom regioner krever faktisk at aktører har mulighet til å interagere med hverandre, sier Norvoll.

Over hele Europa har såkalte Konfuciusinstitutter – statsstøttede språk- og kulturinstitusjoner som gir undervisning i kinesisk utenlands lagt ned.

– Mange mener disse instituttene er en del av Kinas «myke påvirkningspolitikk» ut mot vesten. Har dette vært et viktig element i deres vurdering?

– Sånn vi ser det er det ikke noe grunnlag for å ha kinesisk som språk i videregående akkurat nå. Men det kan forandre seg. Jeg tror det er veldig avhengig av hvor store samhandlingene mellom Norge og Kina blir, og hvordan det blir mellom Nordland og Zhejiang-provinsen, sier Norvoll.