Unormalt stort område står i fare for flere sørpeskred: – Kan komme overraskende

Den hardt skadde mannen i 30-årene ble hentet av 330 skvadron og sendt rett til Nordlandssykehuset. Til NRK opplyser Mesta at mannen var på jobb for å sjekke om veien var trygg da ulykken skjedde.

Geolog og skredvarsler Sunniva Skuset i NVE ber nå alle følge med på varsom.no i tiden fremover – faren ser ut til å opprettholdes en stund til.

– Vi har sendt ut varsel for helgen allerede. Utover det kan situasjonen endre seg raskt, og vi oppfordrer folk følge nøye med.

Politiet og NVE advarer torsdag kveld mot å ferdes i området:

Skiller seg fra andre skred

Varsom.no har sendt ut varsel for sørpeskred flere steder. Et unormalt stort område ifølge Skuset.

– Kulden traff et stort område, og det er spesielt og litt unormalt at området med fare er så stort som nå.

Helt siden første store snøfall i år har det vært varslet om snøskredfare i Nord-Norge. Men skredet som rammet mannen på Kistrand var imidlertid et såkalt «sørpeskred», som skiller seg relativt distinkt fra et «vanlig» snøskred.

– Sørpeskred skjer når det er så mye vann i snøen at snøkrystallene mister kontakten med hverandre. Det er en veldig spesiell skredtype som skjer i situasjoner med mye smelting – enten at man har en sterk oppvarming, eller at det er mye regn, forklarer Christian Jaedicke, seniorspesialist på snø- og steinskred ved NGI, Norges Geotekniske Institutt.

Skuset i NVE beskriver fenomenet som «vannmettet» snø, og som gjerne kan løses ut i slakere terreng enn vanlige skred. De utløses ofte i bekkeløp og forsenkninger i terrenget, og kan ifølge begge komme overraskende fort.

Sjeldent fenomen

Christian Jaedicke har sett bilder fra skredet ved Kistrand. NGI-spesialisten sier det er mange betingelser som må være oppfylt for at sørpeskred skal utløses, og beskriver det som sjeldent.

– Store runder med sørpeskred får man kanskje en gang hvert tiende til femtende år. Så det er et ganske sjeldent fenomen sammenlignet med snøskred som går hele tiden.

Onsdag publiserte NRK en video der en observatør fjernutløser et snøskred i svake lag ved bakken. Jaedicke sier det er flere likheter til dette.

– Det er tydelig sammenheng der. Det er samme lag som førte til bruddforplantning som suger opp vannet når det er mye vann i snødekket. Da mister snøen sin fasthet, blir til sørpe og flyter nedover bakken som et sørpeskred.

Farlig kombinasjon

Sunniva Skuset i NVE forklarer at den lange kuldeperioden Nord-Norge nettopp har vært igjennom gjør området ekstra utsatt for sørpeskred.

– Vi har hatt en lang periode med kulde, og det har blitt frost i bakken. Dette medfører at vannet legger seg på toppen. I tillegg er det er svært porøst snødekke over, som kan lagre mye vann, sier hun og legger til:

– Kombinasjonen av porøst snødekke, vanntilførsel og tett grunn gjør at vi ser mange sørpeskred.

Skuset forteller også at sørpeskredene kan vandre flere kilometer, og komme ut i området uten snø.

– Kan de løses ut uten at mennesker er involvert?

– Mange sørpeskred går naturlig. Men vi kan også ha sørpeskred på grunn av menneskelig aktivitet i form av at vi har lagt vann i rør og at rørene tetter seg.

– Når på året er det vanlig å se sørpeskred?

– På kysten ser vi det tradisjonelt tidlig på vinteren etter et snøfall etterfulgt av regn. På innlandet ser vi det oftere senere på våren, da i forbindelse med snøsmelting.