Ett av hovedargumentene for å innføre sykehusreformen i januar 2002 var at det skulle sikre bedre kontroll over pengebruken. Ifølge helseforetakenes årsrapporter hadde sykehusene et underskudd på 760 millioner i fjor.
Men forsker Roar Eilertsen ved De Facto har på oppdrag fra Fagforbundet sett på hvordan det har gått med sykehusreformen.
- Ved å føre opp investeringstilskudd under driftsinntekter og ikke avskrive verdien på utstyret sitt like mye som de skulle, har de kunnet sminke på tallene sine. Underskuddet er derfor reelt sett på over 5 milliarder kroner, sier han.
Avviser
Politisk rådgiver Pål Christian Roland i Helsedepartementet avviser Eilertsens tall, og sier at regnskapene er gjort etter reglene.
- Verdiene på sykehusene, den såkalte åpningsbalansen, blir ikke endelig fastslått før i statsbudsjettet, og derfor ble det satt en viss verdi for avskrivning for i fjor, sier han.
Flere større revisjonsselskap har satt verdiene til 75 milliarder kroner, mens departementet bestemte at de skulle ha en verdi på 45 milliarder kroner i fjor. Det ga ifølge Eilertsen 1,8 milliarder kroner mindre i avskrivninger.
Bombe
- Det er en tikkende bombe. De skyver underskuddet foran seg. Helse Nord har regnet ut at de måtte ha nedbemannet med nesten 20 prosent hvis de skulle ha kommet i balanse, sier forsker Eilertsen.
Og tallene for 2003 ser ut til å gi en ytterligere forverring. I juni var underskuddet ifølge tallene fra helseforetakene allerede på 2,3 milliarder kroner.
- Stortinget har vedtatt at Sykehus-Norge skal gå i balanse fra 2004. Med mindre sykehusene får tilført flere milliarder kroner, må flere sykehus legges ned, og det må nedbemannes med flere tusen årsverk, sier han.
Ventelister
Forskeren har konstatert at ventelistene riktignok har gått ned, men at det skyldes opprenskning i listene og økt poliklinisk aktivitet. Det har vært en del vekst i antall dagbehandlinger, som gir mest penger i kassa, mens veksten for mer kompliserte tilfeller har vært lav. Men samtidig har pengebruken gått opp.
Eilertsen mener at det er få ting som tyder på at effektiviteten og kostnadskontrollen er blitt bedre. Han viser også til at andre land har prøvd sykehusreformer som ligner den vi har hatt i Norge, men så omgjort dem fordi de mente at reformene ikke fungerte.
Roland i Helsedepartementet mener det er for tidlig å felle noen dom over reformen bare ett og et halvt år etter at den ble innført.
Mistet styringen
Forskeren mener at politikerne har mistet innflytelsen over helseforetakene, og at de burde ta noe av styringen tilbake. Det støttes av Olav Gunnar Ballo (SV) i sosialkomiteen. Han sier at partiet, som var ett av dem som stemte mot sykehusreformen, vil legge fram forslag i forbindelse med statsbudsjettet om en nasjonal helsereform.
- Vi registrerer at stadig flere partier, også de som i sin tid var for reformen, nå tar til orde for at politikerne burde få bestemme blant andre sykehusenes satsingsområder, sier han.