Ungdomsskolen brå overgang for mange: – Vær deg selv, det er ikke noe vits å være «fake»

– Det beste er å bare være seg selv, egentlig. Det er ikke noe vits å være «fake», sier den ferske ungdomsskoleeleven Elise Mosti.

Karakterer, heldagsprøver og eksamen. Det er mye nytt for elevene på ungdomsskolen.

Men også nye krav til utseende, popularitet, en ny verden med utforskning og press rundt seksualitet, rus, kanskje møter de en røffere verden med vold, og karakterkrav.

Elev Guro Jacobsen tror det kan være lurt å holde en litt lav profil.

– Jeg skal ikke prøve på å bli den populære. Jeg har de vennene jeg har, og de skal jeg fortsette å være venn med.

Å begynne første klasse en milepæl i livet med skolestart. Men overgangen fra barneskole til ungdomstrinnet kan være en vel så stor overgang, sier skoleforsker Gro Marte Strand ved NTNU.

– Noen synes det er brått og uvant. Men også noe stort. En stadfesting av at «nå er jeg ungdom».

Overgangen har tradisjonelt ikke fått noe særlig oppmerksomhet i Norge, sier hun.

– Det finnes lite forskning og tallmateriale som sier hvordan elevene takler det å begynne på ungdomsskolen.

Strand har selv skrevet doktorgrad og bok om emnet. Hun mener vi er nødt å vie overgangen til ungdomstrinnet mer enn vi har hatt tradisjon for i Norge.

Det er flere årsaker til at bevissthet og kunnskap om hvordan elevene opplever det å starte på ungdomsskolen, er viktig.

– Dersom skolen ikke klarer å ta vare på elevene i denne overgangsfasen vil det få negative konsekvenser for elevenes emosjonelle utvikling. Og øke opplevelsen av stress og press.

Elevene Elev Elise Mosti, Guro Jakobsen, Lee Osnes og Asmo Mohamud ved Bankgata ungdomsskole i Bodø gleder seg til nye venner, valgfag, mer frihet og større ansvar.

Men Mohamud innrømmer at hun er litt bekymret for karakterpress.

Strands forskning viser nemlig at mange elever synes overgangen til karakterer er brå og at noen kan kjenne på et prestasjonspress.

– Jeg er forberedt på å jobbe for å få den beste karakteren jeg kan få. Jeg vil gjøre foreldrene mine stolte, sier hun.

Overgangen kan være en ressurs

Strand sier at den aller største utfordringen er knyttet til det sosiale.

– Å ikke få seg venner eller oppleve utestenging eller mobbing, er det vondeste. Det er viktigst å hjelpe hverandre å bli kjent. Og passe på hverandre.

De som sliter faglig eller sosialt med å finne seg til rette uten at dette blir fanget opp av systemet, strever mer enn andre elever, sier hun.

– I de tilfellene hvor elevene opplever en dårlig overgang får det også negative konsekvenser for både motivasjon og deres faglige, psykiske og emosjonelle utvikling. Det kan i verste fall føre til økt forekomst av angst og depresjon.

Hun legger til:

– Samtidig vil en god overgangsopplevelse som kjennes litt trygg, men som samtidig utfordrer litt, bidra positivt til elevenes utvikling. På den måten kan overgangen være en positiv ressurs som skolene bør vite å utnytte til elevenes beste.

– Framsnakk ungdomsskolen

Strand tror mye kunne vært løst med enkle grep, hvis skole og foreldre løfter sammen. Hun påpeker at også elevene må få medvirke i planleggingen og gjennomføringen av overgangen.

Hun mener lærerne på barneskolen bør framsnakke ungdomstrinnet og forberede elevene på hva som faktisk venter dem.

For å få til dette må de nye lærerne kjenne til barneskolene elevene kommer fra.

Men ifølge Strand er det mye som tyder på at skoleslagene har for lite kunnskap om hverandres praksiser i dag.

– I dag har skolene og kommunene ingen lovfestet plikt for samarbeid mellom barne- og ungdomstrinnet, sier hun.

Strand tror at det er nødvendig å innføre en plikt til samarbeid, siden det kan bidra til å heve kvaliteten på overgangspraksisene i de ulike kommunene.

– Ta vare på hverandre

Selv om det kan være utfordrende å begynne på ungdomstrinnet, vil de fleste elevene håndtere de utfordringene de møter på en god måte, ja til og med vokse på det, ifølge skoleforskeren.

Elevene på Bankgata ungdomsskole i Bodø ser fram til mer frihet og å bli møtt på en mer «voksen» måte.

– Vi må ta litt mer voksne avgjørelser. Og tenke mer over det man gjør. På barneskolen kunne du slippe unna med mye. Det kan du ikke her, sier Guro Jakobsen.

– Den største forskjellen er at vi må ta skolen mer seriøst. Men kanskje ikke før i niende. Det er da det blir alvor, tror Lee Osnes.

Selv har han tenkt å holde seg borte fra trøbbel.

– Jeg vil ikke havne opp med feil folk, sier han.

Barneombudet: – Rett til å bli hørt

Mobbing og utenforskap skaper de største utfordringer i overgangen mellom barne- og ungdomsskole.

– For noen elever blir tiden på ungdomsskolen krevende. Det kan være fordi fagene er for vanskelig, fordi de opplever å ikke ha venner, eller blir utsatt for mobbing eller krenkelser.

Det sier seniorrådgiver Rune Gulbrandsen hos Barneombudet.

Da kan det være viktig å vite at man har noen rettigheter som elev.

– Retten til å ha det trygt og godt på skolen er nok den aller viktigste retten man har som elev. Det betyr at alle elever skal oppleve å høre til og være inkludert i et fellesskap. Det er elevens egen opplevelse av sin situasjon som er utgangspunktet for denne retten.

Elever har også en rett til å bli hørt i saker som omhandler dem selv.

– Men det er også viktig å involvere elever i skolens arbeid som for eksempel med skolemiljø. Barn og unge har mye kunnskap om det å være elev, som det er helt sentralt for skolen benytter seg av. Det å få medvirke har også vist seg å bidra til et større læringsutbytte for elevene.