Bli med inn i Bodøs største bunker

– Her kunne det sitte en skytter som passet uteområdet utenfor bunkeren, sier Thomas Lillevoll.

Det er fredag ettermiddag, og krigshistorikeren viser rundt på Jentofthaugen i Bodø. Rett under en lekeplass og like ved en barnehage ligger Bodøs største betongbunker - godt skjult av bolighus.

– Her ser du selve bunkeren. Den er veldig solid, og både vegger og tak er over to meter tykke, fortsetter han.

Inne i bunkeren, som ble bygd for å tåle både bomber og gassangrep, er man helt isolert fra omverdenen. Lukt av råte og gammel fukt dominerer sanseinntrykkene.

– Dette var en radio- og kommunikasjonsbunker, hvor de hadde flere radiosendere med en stor antennepark på utsiden. Hovedoppgaven var radiokommunikasjon med flytrafikken, forklarer krigshistorikeren.

• Les også: Har lagt ned 2000 timer på «Tirpitz»-modell, nå må han sende den ut av landet

En av tusen

Bunkeren på Jentofthaugen er en av rundt tusen bunkerne som finnes i fylket. Men ingen har egentlig helt oversikt over hvor mange som finnes verken lokalt eller nasjonalt. Mange har blitt revet, ødelagt eller flyttet.

Professor i historie Steinar Aas ved Universitetet i Nordland skal i november lansere en ny bok om de store endringene Bodø gjennomgikk under krigen.

Aas mener det var den tyske «paranoiaen» som gjorde at det ble bygd svært mange bunkere i landsdelen.

– Det var med bakgrunn i sikkerhetspolitiske vurderinger. Tyskerne så for seg at Norge var et slags område som kunne avgjøre krigens skjebne.

– Man så for seg at de allierte ville angripe Norge og få fotfeste der, og dermed angripe Tyskland fra Norge, fortsetter han.

• Les også: Erling (94) risikerte livet for Norges gull i 1940: – Ville gjort det samme igjen
• Les også: Krigsmuseum fikk tilbake stjålet nazi-våpen

– Viktig historie å ta vare på

Aas mener det var galskap å bruke ressurser på å bygge opp denne typen «unyttige» bygg, og synes det er nettopp derfor de er verdt å verne.

– Det er viktig å ta vare på dem nettopp for å demonstrere hvordan tyskerne tenkte og reflekterte.

De mange bunkerne var noe av det viktigste bidraget det tyske regimet stod for under krigen, mener Aas.

– Byggverkene sier det en del om dette regimet, sier han.

• Les også: – Etter 70 år under vann, rulller kanonvognene fortsatt

– Vil lage museum

Mange av bunkerne er i dag umulig å fjerne, samtidig som de har et begrenset bruksområde.

Thomas Lillevoll, som også er medlem i Krigshistorisk forening i Bodø, forteller at de har store planer for den store bunkeren på Jentofthaugen etter at kommunen overtok den fra fylkeskommunen.

– Vi har overtatt driften i samarbeid med kommunen, og skal bygge opp et lite museum her inne. Dette er en historie som mange ikke kjenner detaljene til, og som vi ønsker bevare for ettertida.

Han forteller at bunkerne er bygd opp etter et spesielt system hvor ingenting var overlatt til tilfeldighetene.

– Dørene har inngraverte serienumre og årstall, slik at det skulle være mulig å spore dem tilbake til stedet de ble bygd.

Han er fascinert over den perfeksjonistiske og systematiske byggeskikken til tyskerne.

– Det blir mindre og mindre av dem, noe som er litt synd. Hvert år fjernes mange for å gjøre plass til nye byggeprosjekt, og jeg mener det er viktig at noen tas vare på til eksempel.

– Hvorfor denne interessen for bunkere?

– Det startet da jeg var i førstegangstjenesten. Jeg ble kjent med en del av disse anleggene, og så at de lå i et system. Da jeg begynte å forske på det, fant jeg både dokumenter og tegninger. Da ble det også veldig spennende, forteller Lillevoll, og legger til at de håper å kunne starte med omvisninger allerede til neste sommer.

– Det er mye historie i veggene her som kan være interessant for eksempelvis skoleklasser, avslutter han.