Erling (94) risikerte livet for Norges gull i 1940: – Ville gjort det samme igjen

– Vi måtte for enhver pris unngå at tyskerne fikk tak i gullet, forteller Erling Iversen.

Han er en av de ukjente heltene fra andre verdenskrig som risikerte livet for å berget Norges gullbeholdning. Om noen dager fyller den spreke 94-åringen fra Rognan i nordlandskommunen Saltdal 95 år. Selv snakker han nødig om sin rolle i en av krigshistoriens mest dramatiske operasjoner.

– I den store sammenhengen var min rolle beskjeden. Hele operasjonen tok en måned. Jeg var med på denne ferden i tre dager. Men vi fikk berget den norske kapitalen. I ettertid har jeg tenkt at det ga den norske regjeringen frihet og handlingsrom til å kunne betale for tjenester mens den var i eksil, sier Iversen.

Meldte seg frivillig

3. mai 1940: Den 20 år gamle fiskeren fra Titran på Frøya er akkurat kommet hjem fra sildefiske på Vestlandet, når han får høre at naboen mangler en mann om bord i båten sin til et fraktoppdrag.

– Jeg hadde ikke fått ny hyre, og meldte meg med en gang, forteller Erling Iversen.

Da tyskerne okkuperte landet 9. april 1940 ble en av de viktigste oppgavene å få den norske kapitalen ut av landet slik at pengene ikke skulle havne i fiendens hender.

50 tonn gull

Men dette visste ikke Erling noe om da han mønstret på skøyta «Roald».

9. april ble 50 tonn gull til en verdi av 240 millioner kroner smuglet ut av Oslo til Lillehammer. Derfra ble det i all hemmelighet fraktet videre med lastebiler, tog og fiskeskøyter fra Nordmøre til Frøya i Sør-Trøndelag.

(Artikkelen fortsetter under)

Farefullt oppdrag

Da Erling Iversen gikk om bord i skøyta «Roald» 5. mai, kom den kjente motstandsmannen og krigshelten Nordahl Grieg og nestkommanderende for operasjonen Kristian Gleditsch om bord.

– Da skjønte jeg at dette var et spesielt oppdrag. Men hvor viktig og farefullt det var, skjønte jeg ikke før i ettertid, sier Iversen.

Selve gullet befant seg om bord i fiskeskøytene «Stølvåg» og «Alfhild II», som fraktet gullet helt nord til Tromsø.

Men flere regjeringsmedlemmer, blant andre finansminister Oscar Torp og senere statsminister Einar Gerhardsen var om bord på «Roald» under den tre dager lange overfarten til Vikna.

På turen fikk 20-åringen ta den verdifulle lasten nærmere i øyesyn.

– Det var små kagger og kasser med gullmynter og masse papirer, forteller 94-åringen.

– Fikk beskjed om å senke båtene

På turen nordover langs Trøndelagskysten flyr flere tyske bombefly over fiskeskøytene. Besetningen på «Alfhild II» observerer også en tysk ubåt, men om tyskerne fatter mistanke til de tre fiskeskøytene, kommer det ingen reaksjon.

Det var Erling Iversen, og de andre nordmennene om bord glade for.

– Vi fryktet selvsagt et tysk angrep. Men vi var heller ikke lystne på å måtte senke våre egne båter.

Var villig til å risikere livet

Selv kan han ikke huske at han var redd under den farefulle sjøreisen.

– De som hadde mer vett, og visste mer enn meg var nok engstelige. Vi var mest opptatte av at vi hadde en jobb å gjøre. Og den måtte gjøres fort.

Etter mange år på havet var Iversen og arbeidskameratene vant til å ta raske avgjørelser. Den erfaringen tror han kom godt med.

– Når man driver fiske oppstår det hele tiden situasjoner hvor du må ta raske avgjørelser – som kan gå på livet løs. Men du gjør det som må gjøres. Vi var unge og optimistisk av natur. Tyskerne skulle vi vinne over. Det skulle vi klare, sier Iversen.

– Heltemodig innsats

Professor Svein Harald Gullbekk ved Historisk museum nøler ikke med å kalle innsatsen til samtlige nordmenn som bidro i den omfattende operasjonen for heltemodig.

– De som var med på dette klarte å redde hele nasjonens kapital. Det var en dramatisk ferd. Tyskerne var nær ved å få ta i gullet gang på gang. Det var en improvisert reise under svært vanskelige omstendigheter, sier professor Svein Harald Gullbekk ved Historisk museum til NRK.

• Les også: Må sende «Tirpitz» ut av landet
• Les også: Norges Bank selger gullet
• Les også: Hellmuth (91) var tysk soldat i Norge: – Jeg er nok en av de siste øyenvitnene

Om en måned fyller Erling Iversen 95 år. Etter det spesielle krigsoppdraget var han og arbeidskameratene med på flere oppdrag for motstandsbevegelsen. Senere gikk han inn i Heimevernet hvor han tjenestegjorde i mange år og til slutt ble sjef.

Det viktigste for 94-åringen i dag er å holde seg i form. Hadde han blitt spurt om å redde nasjonens kapital i dag, er han ikke i tvil.

– Det høres kanskje litt ambisiøst ut, her jeg sitter trygt og godt hjemme i godstolen, men jeg ville nok sagt ja. Jeg har alltid vært glad i litt action, smiler han.

• Les også: Leverte tilbake bestefarens krigsbytte etter 70 år
• Les også: Nazi-ørn opp fra dypet etter 71 år