Hopp til innhold

Den kontroversielle grana har sine beste år i vente

Men en forsker har gode nyheter: Den spres ikke i jordbruksland.

Sitkagran ved Oslo

Sitkagrana sprer seg raskt. Men den vokser også raskt, og fungerer utmerket til treproduksjon, spesielt i værutsatte områder langs norskekysten.

Foto: (cc) Terje Solbakk / flickr.com/29917491@N08

Sitkagrana er kjent, og beryktet, for å spre seg raskt.

Noen kaller den «pøbelgran», fordi den tar over områdene den sprer seg til og fortrenger andre plantearter. Skogbunnen under er nærmest død.

Og det ser ikke ut som klimaet i nord hindrer spredningen.

Snarere tvert imot.

Den stortrives, ifølge en artikkel på forskningsnettstedet Titan.

Kan bli 500 år – er foreløpig bare barnet

Det er spesielt langs kysten i Nordland og på Vestlandet vi ser mye til denne grana.

Og den har vært elsket; for mens norsk gran ikke tåler det harde klimaet langs norskekysten, er sitka mer hardfør og har gitt ved, oppvarming og treproduksjon i mange tiår.

Men den blir fort dominerende. For dominerende:

Selv om det plantes lite sitka nå, vil den som allerede finnes, spre seg mye fremover.

For den kan bli opp til 500 år i Nord-Amerika.

– De fleste trærne ble plantet på 60,- 70,- 80-tallet. Sånn sett er de fortsatt veldig unge, og har de mest produktive årene foran seg.

Det sier økolog Julien Vollering til NRK.

Nylig foreslo Miljødirektoratet endringer i forskrift om planting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Det har skapt debatt:

Sprer seg ikke utover jorder

I doktorgraden ville Vollering finne ut mer om spredningsmønsteret til sikta.

– Det viktigste er at den sprer seg relativt lite i jordbruksområder. Hvis man for eksempel har en åker, er det lite spredning dit, sier han.

Økolog Julien Vollering tok nylig doktorgraden sin ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Økolog Julien Vollering tok nylig doktorgraden sin ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Foto: Privat

Det er nyttig å vite når man skal bestemme seg for om man skal fjerne eller tillate sitkagran.

Hvorfor?

Rett og slett fordi de små trærne aldri rekker å vokse seg store fordi marken pløyes. Antar han. Akkurat årsaken til at den ikke spres, har de ikke undersøkt direkte.

– På den andre siden finnes det naturtyper som er spesielt utsatte for sitka. Som for eksempel kystlynghei. Derfor er det viktig å unngå å ha sitkagran i nærheten av disse.

Røsslyng fra Rødøy

Den fargerike og velkjente røsslyngen. Her fra Rødøy i Nordland.

Foto: Gunnar Nygren

Trenger å vite mer om sitkagrana

Professor Rune Halvorsen ved Naturhistorisk museum mener vi vet for lite om sitkagrana.

– Vi har absolutt behov for å bedre predikere hvordan den vil spre seg i Norge. Sitkagranen fortrenger alt mulig annet der den får godt fotfeste, og det knytter seg stor usikkerhet til dens evne til å spre seg, sier Halvorsen til Titan.