Vil plante omstridt «pøbelgran» for å redde klimaet

Både eksperter, skognæringen og miljøbevegelsen er enige om at sitkagrana vokser raskere og tar opp mer CO₂ enn vår hjemlige gran.

Men omtrent der stopper også enigheten mellom «pøbelgranas» tilhengere og motstandere.

Nå er sitkagrana i vinden igjen, etter at Høyres programkomité trakk den fram som et verktøy for å bremse klimaendringene.

Og det møtes ikke overraskende med anerkjennende nikk fra dem som lever av skog.

– Det er interessant at politikere ser litt av poengene vi har hevdet lenge, sier Ole Bakke i interesseorganisasjonen Skognæringa Kyst.

• Les også: Her elsker de den forhatte tresorten

Foreslår å endre loven

Ifølge næringa tar sitkagran opp mellom 40 og 60 prosent mer CO₂ enn norsk gran. De mener derfor kontrollert planting av sitkagran i enkelte områder er god klimapolitikk.

– Mener man klimakrisen er den største utfordringa er påskoging et effektivt tiltak.

I Norge er både sitkagran og lutzgran utbredt langs kysten. Treslagene kommer opprinnelig fra Alaska og hører ikke hjemme i norsk natur.

Men etter storstilt planting fra 1950 og tiårene etter har de vist seg å trives svært godt i det værharde, norske kystklimaet.

I dag dekker sitkagrana til sammen 500 kvadratkilometer i Norge. Flere steder er det satt i gang kostbare aksjoner for å fjerne skogen som er plantet.

– Vi ser paradokset og vi må ta selvkritikk i næringen. Vi har plantet der vi ikke burde ha plantet, sier Bakke.

Ifølge Bergens Tidende foreslår programkomiteen i Høyre at naturmangfoldloven bør endres, slik at det blir enklere å plante trær med høyt CO₂-opptak i områder som egner seg for det.

– Det vil komme dilemmaer hvor vi må sette miljøvern opp mot klima, sa Unge Høyre-leder Sandra Bruflot til VG forrige uke, og la til at hun personlig ikke synes så mye om sitkagran.

Forslaget har møtt motstand internt og partiet har også debattert mot seg selv i Dagsnytt 18.

– Uheldig

Det er ikke fritt fram å plante sitkagran i dag. Det kreves blant annet særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet eller Fylkesmannen.

Motstanderne er mange og en av dem er Sverre Lundemo i miljøorganisasjonen WWF.

Han og WWF har tidligere kritisert myndighetene for at de ikke forbyr sitkagrana. Han mener det blir feil å bruke treslaget som et grep mot klimaendringer.

– Det er uheldig at noen fronter det slik at man må velge mellom enten det ene eller det andre. En rik og robust natur er et karbonlager i seg selv, og gjør samfunnet bedre i stand til å håndtere negative effekter av klimaendringer.

• Les også: WWF om sitkagran-rapport: – De har misforstått fullstendig

Ønsker mer kunnskap

Lundemo er enig i at sitkagrana vokser raskt, men mener det er grunn til å stille spørsmål ved hvor mye CO₂ treslaget faktisk tar opp.

– Sitkagrana vokser fort, men om den binder tilsvarende mer karbon er ikke like sikkert. De hogges ned fort, men skal de være karbonlager må trærne få stå mye lengre enn i dag. Her i nord er de største karbonlagrene i jorda, mer enn i selve tømmerstokken, og så lenge trærne får stå vil de kunne pumpe masse karbon ned i bakken.

Han legger til at det også bindes opp mye karbon i den naturlige skogen, enger og annen natur.

– Dessverre har man ikke en god oversikt over kunnskap om binding av karbon i ulike naturtyper, og dette er en utfordring for samfunnsdebatten, sier Lundemo.

Høyres programkomité levere det endelige forslaget til partiprogram før desember. Det endelige programmet vedtas først under Høyres landsmøte våren 2021.

• Les også: Frykter «pøbelgran» vil gi økologisk katastrofe