Serverer kråkeboller i ytterst havgapet, men må hente råvaren i Spania

Havet utenfor er fullt av kråkeboller, og gründerne som driver den nye kråkebollebaren på Vega skulle gjerne servert lokal mat til turistene. Men byråkrati og stive priser gjør at delikatessen blir langt fra kortreist.

Henriette Ebbesen(t.v) og Lena Fagerwing i The Kråkebollebar

FØRSTE I VERDEN? Restauratør Henriette Ebbesen (t.v.) og marinbiolog Lena Fagerwing tror de er de første i verden som åpner en kråkebollebar,

Foto: Thea Christin Olsen / NRK

Marinbiolog Lena Fagerwing og restauratør Henriette Ebbesen åpnet en pop-up kråkebollebar på Nes i Vega i juli.

Her serverer de kråkebollerogn og kråkebollepaté med espresso og fargerike makroner på trebrett til gjester som besøker verdensarvområdet ytterst på Helgelandskysten.

– Vi kobler gastronomi og opplevelse. Folk er nysgjerrige og interesserte, sier Lena Fagerwing.

I Asia og flere andre steder i verden er kråkeboller en delikatesse, men nordmenn vet ikke å verdsette den. Det ønsket de to gründerne å gjøre noe med.

Må importeres fra Spania

Ideen til kråkebollebaren fikk de rundt årsskiftet. I vår startet arbeidet med å innrede ei gammel bygge, og 3. juli kunne de ønske de første gjestene velkommen.

Men det er ikke lokale kråkeboller som serveres. For selv om det kryr av kråkeboller i havet i verdensarvområdet på Vega, kan de ikke serveres uten videre.

Kråkeboller på vei inn i tareskog

De stikkende kråkebollene finnes langs hele Norskekysten. Norsk institutt for vannforskning har anslått at det finnes 80 milliarder kråkeboller langs norskekysten.

Foto: Hartvig C Christie

– Dessverre må vi importere kråkebollene fra Spania. Det har vært vanskelig å høste på egen hånd uten at vi stanses av regleverket. Økonomisk lønnsomhet er ikke mulig å få til, forteller Fagerwing.

Strengt regelverk

Ifølge Mattilsynet må det tas to prøver av kråkebollene før de kan tilberedes. Én for toksiner og én E.coli. Testene gjøres på en lab i Oslo, og må dermed sendes dit før de kan serveres på Vega.

Fagervik og Ebbesen sier det da blir for dyrt å bruke de lokale ressursene. Selv om kråkebollene ligger rett ved restauranten.

Henriette Ebbesen(t.v) og Lena Fagerwing i The Kråkebollebar

Henriette Ebbesen(t.v) og Lena Fagerwing fikk ideen ved årsskiftet. elsker marine ressurser, reiseliv. Tenkte at det måtte gå an å gjøre noe med kråkeboller. 

Foto: Thea Christin Olsen / NRK

– Man må sende for hver høsting. Dem er det mange av i løpet av en sommer. Det vil koste flere tusen kroner for hvert parti, sier Fagerwing.

Seniorinspektør Merete Hestdal i Mattilsynet sier at de forholder seg til EU-regelverket. Labratoriene må være akkrediterte, og derfor kan det bli så dyrt at det lønner seg å importere.

– I Spania er det myndighetene som betaler det meste. Det er også en større produksjon. Da blir det billigere å analysere per prøve.

Mattilsynet: – Mattrygghet viktigst

Kråkebolle med rogn

Kråkeboller som dette regner som en delikatesse i store deler av verden.

Foto: Gunhild Sætre / NRK

Hestdal i Mattilsynet sier man også tester for algegifter og såkalt fekal forurensning – altså avføring.

– Det kan være forskjeller fra sted til sted. Derfor må man sjekke forurensningsfaren.

– Mattilsynets hovedfokus er mattrygghet.

Mattilsynet bekrefter at en toksinanalyse koster 10.000 kroner. Men at tilsynet gir et tilskudd slik at mottaker ikke betaler mer enn 2.800 kroner.

Kråkebollegründerne vil likevel måtte betale for E.coli-test samt transport av levende materiale til Oslo.

– Vi vil uansett måtte betale rundt 7000 per parti, og det er uholdbart for oss, sier Fagerwing.

Nå håper hun at reglene kan endres slik at kråkeboller ikke havner inn under de strenge reglene for muslinger og skjell.

Hestdal svarer at dette er en bred definisjon.

Henriette Ebbesen(t.v) og Lena Fagerwing i The Kråkebollebar
Foto: Thea Christin Olsen / NRK

– Kråkeboller, snegler og mye annet faller inn i den kategorien. Det er fordi de kan få i seg algegifter og fekal forurensning.

Hestdal sier hun ser at situasjonen kan være vanskelig for små aktører som The Kråkebolle Bar.

– Men det kan også være at det kan løse seg. Mattilsynet kan bidra med veiledning og bidra med risikovurdering. Kanskje trenger vi mindre prøvetaking, men det varierer fra sted til sted.

Kunder på The kråkebollebar

– Det ser ut som makrell i tomat, og smaker litt som det brune i krabbe. Men veldig godt, konstaterer Torild Iversen og Wenche Berthelsen.

Foto: Thea Christin Olsen / NRK

Gründerne på Vega ønsker seg norsk råstoff, men frykter det er langt fram til det kan bli en realitet. Av flere grunner.

– Å servere kråkeboller handler både om oppelvelse og smak. Vi skulle svært gjerne kunne åpne levende kråkeboller på plass. Men norske kråkeboller smaker best på senhøsten og tidig vinter. For å få den beste smaken besluttet vi oss for å importere. Men en kombinasjon hadde vært det beste for oss, sier Lena Fagerwing.