Røye, ørret og sik kan være borte fra innsjøene om temperaturen stiger

– Arter som røye og andre ferskvannsfisker risikerer å forsvinne. Det er svært alvorlig, sier forsker Danny Chun Pong Lau, ved Institusjon for økologi, miljø og geovitenskap ved Umeå universitet.

Rapporten fra universitetet slår alarm om hva som vil skje med arktiske innsjøer, elver og tilhørende våtmarker dersom temperaturen stiger.

Det skriver også forskning.no i denne saken.

Røye trives i kaldt vann og kalles derfor ofte «den nordlige landsdels fisk». I Sør-Norge skal en del røyebestander ha blitt utryddet eller skadet på grunn av forsuring.

Odd Terje Sandlund ved Norsk institutt for naturforskning bekrefter at de har sett en negativ tendens for røyer i varmere klima.

– Dette er et problem vi har sett over lengre tid. Røya forsvinner når det blir varmere vann, siden den taper kampen om matfatet med ørreten.

Dramatisk for økosystemet

Sandlund forklarer at ørreten takler temperaturendringen mye bedre. Røya vil søke dypere, kaldere vann når det blir varmere. Er innsjøen grunn, kan arten forsvinne helt.

Ørreten er derimot også utsatt for forandringene.

For folk som ikke er vant til å fiske, så vil ikke dette gjøre en stor forskjell. Det kan derimot få store endringer for de forskjellige økosystemene langs kysten.

– Når du har systemer med tre-fire arter så vil det skje en dramatisk endring av økosystemet. For mennesker vil det bety at vi mister en god matfisk.

I Nord-Norge er noen røyer anadrome, som betyr at de blir klekket i ferskvann og deretter svømmer ut i fjordene med saltvann.

Seniorforskeren påpeker at også disse sjørøyene kan bli utryddet her til lands.

– Man har alltid trodd at dette er begrenset av vanntemperatur i vassdragene. Sjørøya vil nok også da forsvinne etter hvert.

En mystisk fisk

Røye er en svært populær fisk for sportsfiskere i Norge. Beregninger viser at det finnes røye i om lag 10.000 innsjøer på landsbasis.

For to år siden fikk Odd Helge Kverneng ei usedvanlig stor røye på 6,5 kilo på Saltfjellet i Nordland. Sju mann og en hjemmelagd isbor måtte til for å få røya opp.

En som er i overkant glad i laksefisken er journalist i Jakt og Fiske, Vegard Veberg. Han har selv skrevet flere saker om emnet, og er bekymret over utviklingen.

Veberg forklarer lidenskapelig hva det er som gjør røya så spesiell og yndet blant sportsfiskere.

– Jeg tror alle er enig i at røya er en usedvanlig vakker laksefisk. Den er også litt mystisk, og har flere sagn om at den forsvinner til en annen dimensjon når det blåser «feil vei», ler Veberg.

Han sier at fisken er notorisk vanskelig å forstå seg på.

– Professor Anders Klemetsen ved UiT har tidligere kalt den det mest variable virveldyret på planeten. Dette fordi den kan få så mange forskjellige former at man lenge trodde det var forskjellige arter.