Denne kommunen er statsbudsjettets store taper

I går presenterte regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2015. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) lovet større økonomisk handlingsrom til kommunene.

Men det gjelder langt ifra alle, og spesielt ikke Røst kommune i Lofoten. Som eneste kommune i landet får Røst færre penger i 2015 enn de hadde i 2014.

I anslag på frie inntekter for 2015 får kommunen med knappe 600 innbyggere 45 millioner kroner, noe som er 156.000 mindre enn året før.

At øykommunen i Lofoten får 0,3 prosent mindre å rutte med til neste år, får ordfører Tor-Arne Andreassen (Ap) til å se rødt.

Når NRK ringer er han på reise i utlandet, og han har derfor fremdeles ikke fått tid til å sette seg inn i statsbudsjettet som ble lagt fram i går.

– Men hvis det er tilfellet at vi er den eneste kommunen i hele landet som reelt sett får mindre til neste år, så er det svært bekymringsfullt. Verdiene vi skaper er formidable i forhold til de skarve 40 millioner kronene vi får tilbake i overføringer, sier han til NRK.

• Les også: Mener småkommuner har livets rett

– Yter samfunnet så det monner

Ifølge ordføreren er det ikke første gangen de opplever å få mindre fra et år til et annet.

– Vi har de siste to-tre årene hatt en reell nedgang i inntektene fra staten. Det er en merkelig utvikling. Får vi mindre penger å drive kommunen for, så må vi redusere på tilbudene til folket. Det kan bety nedskjæringer og oppsigelser, sier Andreassen.

Røst befinner seg dessuten på Robek-lista, til tross for at kommunen befinner seg i landstoppen på verdiskapning per innbygger. Hvert år produserer øysamfunnet sjømatprodukter for rundt seks hundre millioner kroner. Det gir en verdiskapning på cirka én million kroner per innbygger.

– Vi yter samfunnet så det monner. Vi har vært på Robek-lista i noen år, og sliter allerede med å klare hverdagen og få betalt tilbake gjelda. Når vi i tillegg blir straffet på denne måten, så gir det oss store problemer.

– Hva skyldes utviklingen?

– Det har sannsynligvis sammenheng med at vi har hatt en nedgang i befolkningstallet. Vi sliter med å få til helårs arbeidsplasser. Mye av arbeidet, med torskefiskeriene og lignende, er sesongbetont. Det gjør at folk ikke bosetter seg her permanent.

– Må kutte i tjenestetilbudet

I forslaget som ble lagt fram onsdag, styrker regjeringen veksttilskuddet fra 61 millioner i 2014 til 393 millioner i 2015. 68 kommuner vil motta veksttilskudd i 2015, mot 24 kommuner i 2014.

I Nordland har bare 10 av fylkets 44 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. At veksten i de frie inntektene til flertallet av kommunene i Nordland er lavere enn landsgjennomsnittet, bekymrer mange ordførere.

En av dem er ordfører Per Pedersen (KrF) på Træna. Han får bare overført 918.000 kroner mer i frie midler til neste år. Det er en økning på bare 2,1 prosent, og langt under landsgjennomsnittet.

– Vi har bare en ting å gjøre, og det er å skjære ned. Vi er nødt til å gå igjennom budsjettet vårt på en skikkelig måte. Vi får ikke engang rettet opp for lønns- og prisstigning, sier Pedersen til NRK.

Han skjønner ikke regjeringens prioriteringer.

– Det er litt rart at vi skal komme såpass dårlig ut da vi har ikke befolkningsnedgang. Vi må se på hva som er årsaken til at det blir en slik skjevhet, sier Pedersen.

– Noen kommuner må effektivisere

Statssekretær Jardar Jensen (H) for kommunal- og moderniseringsministeren mener imidlertid det er grunn til å være fornøyd med statsbudsjettet.

– Vi har et inntektssystem for kommunene som favoriserer der hvor det er mest folk. Når det er sagt, er det også en del nordlandskommuner som kommer svært bra ut. Totalt sett har vi en stor vekst i kommunebudsjettet, sier han.

Han mener kommunene generelt får rammer til å løse sine oppgaver.

– Samtidig skal vi ikke legge skjul på at noen kommuner må effektivisere noe for å få løst oppgavene sine. Generelt sett kommer Kommune-Norge bra ut i dette budsjettet, mener Jensen.

– Har vist liten vilje til å satse på kommunesektoren

Den vurderingen deler ikke Eirik Sivertsen (Ap). Han er medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, og mener ordførerne i nord går utfordrende tider i møte.

– Når kommunene får så dårlige rammebetingelser, så betyr det at de er nødt til å begynne å kutte i tjenestetilbudet. Det betyr at det blir dårligere forhold i barnehagene, at det ikke er noen satsing i skolen og at vi får en eldreomsorg som ikke klarer å møte den veksten som er varslet, sier Sivertsen.

Sivertsen mener regjeringen har vist liten vilje til å satse på kommunesektoren.

– Norske kommuner får til neste år 4,4 milliarder kroner i såkalte frie inntekter. Mesteparten av det spises opp fordi vi blir flere mennesker i Norge.

– Til sammenligning er prioriteringene til regjeringen å gi skattelette for over åtte milliarder. De vil gi dobbelt så mye til privat velstand som til offentlig velferd. Det er den prioriteringa som Jardar Jensen og hans regjering står for.

Det er Jardar Jensen uenig i.

– Skattekuttene treffer vanlige folk. Snakker vi om formuesskatten, så treffer den 280.000 pensjonister. Den treffer også andre med lav inntekt og høy formue.