Advarer mot tvangssammenslåing: – Øykommuner kan bli plattformsamfunn

– Dersom en perifer kommune som Røst tvangssammenslåes med Bodø, kan øykommunen bli et plattformsamfunn. Det blir ikke et balansert familiesamfunn. Derfor bør man tenke seg godt om, mener kommuneekspert Geir Visand.

Regjeringen åpner for å bruke tvang for å få ned antallet norske kommuner, men analyseselskapet Nivi mener Norge må ha en særskilt løsning for småkommuner i periferien.

– Dette er snakk om spesialløsninger for 30–40 norske kommuner med fem prosent av landets innbyggere. Norge tåler litt spesialbehandling for den type kommuner, mener Geir Vinsand i Nivi analyse, som utreder en ny kommunemodell med utgangspunkt i øykommunen Røst i Nordland.

Denne modellen kan også fungere i Værøy, Røst, Træna, Rødøy, Lurøy, Steigen, Hamarøy og Tysfjord kommune. I tillegg er flere tynt befolkede kommuner i Troms og Finnmark samt flere øykommuner på Vestlandet og i Nord-Trøndelag aktuelle.

Skal bli mer robuste

– Her er det ingen åpenbare gevinster ved å slå sammen kommuner. Også disse skal ha likeverdige velferdstjenester. Da må vi lage en ordning som gjør at også disse kommunene vil omfavne kommunereformen, sier Vinsand.

Den kommende kommunereformen skal føre til sterkere men færre kommuner i Norge.

– I Nordland kombineres svært krevende og lovpålagte velferdsoppgaver med veldig mange små kommuner. I Nordland har 41 av 44 kommuner under 15.000 innbyggere, som er den nasjonale grensen for å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å bestå som egen kommune, sier Vinsand til NRK.no.

Samtidig kjemper mange perifere småkommuner mot kommunesammenslåing. Blant dem er Røst, med knappe 600 innbyggere i havgapet 10 mil vest for Bodø. Ordfører Tor-Arne Andreassen (Felleslista) sier de har lite lyst til å bli en utpost i en ny storkommune.

– Ikke begeistret

– Vi er en av de kommunene i landet som har lengst avstand inn til et senter. Vi ligger langt ut i havet, en fire timer lang fergetur fra Bodø. Alle avgjørelser vil bli tatt i Bodø. Kanskje får Røst en representant i bystyret som må kjempe for øysamfunnet her ute. Et slikt scenario er vi ikke så veldig begeistret for, sier ordføreren til NRK.no.

Derfor ville han finne ut hva som må til for at Røst likevel kan bestå som egen kommune.

– Vi har skole, barnehage og sykehjem. Disse tjenestene må produseres på Røst. Vi ser ikke hensikten med at vi skal slå oss sammen med en annen kommune for at disse tjenestene skal bli bedre. Vi ser helst at vi får bestemme selv, og så kjøpe tjenester og delegere ansvar for noen områder, sier Andreassen.

Bidrar med millioner

Røst befinner seg på Robek-lista til tross for at kommunen befinner seg i landstoppen på verdiskapning per innbygger.

– Vi produserer hvert år sjømatmatprodukter for 600 millioner kroner – som tilsvarer en million kroner per innbygger. Verdiene er formidable i forhold til de skarve 40 millioner kronene vi får tilbake i overføringer. Røst er en fattig kommune, som befinner seg på Robek-lista. Det er et paradoks, mener ordføreren.

Han mener øykommuner som Værøy, Røst og Træna er spesielle på grunn av de enorme avstandene til fastlandet.

– Andre øykommuner både i Nordland og på Vestlandet har en helt annen kommunikasjon til fastlandet enn det vi har. Derfor bør vi få andre løsninger.

Tre alternativer

Ifølge ordføreren har Røst tre alternativ.

– Geografisk tilhører Røst Lofoten. Det skal utredes en modell med en stor Lofotkommune, hvor både Værøy og Røst er tenkt med. Et annet alternativ er å trekke inn til fastlandet og Salten. Det tredje alternativet er at vi består – med bistand på de områdene hvor vi ikke klarer å få tak i kvalifisert folk. Dette gjelder spesielt innenfor pleie og omsorg.

• Les også: – Dette forslaget vil forandre Norge
• Les også: Ordførere i «mikrokommuner» reagerer på kommunereform

Men en ny utredning fra Nivi-analyse gir nå håp til de minste. Daglig leder Geir Vinsand sier de aller mest avsidesliggende kommunene kan bestå som i dag om de bare får hjelp til de tyngste oppgavene fra en større nabo – en vertskommune.

– Vi skal prøve å utvikle en Røstmodell. En avlastningsmodell hvor de små kommunene viderefører sin kommunestatus, men får hjelp fra en stor nabokommune.

Helse- og sosialtjenester

Blant oppgavene de minste kommunene skal kunne slippe å løse selv nevner Vinsand blant annet helse og sosialtjenester, og plan og byggesaker, samtidig som lokaldemokratiet blir ivaretatt. Men Ap-politiker Eirik Sivertsen fra kommunalkomiteen på Stortinget er skeptisk til ideen.

– Jeg anerkjenner betydningen av lokaldemokrati, men er skeptisk til en ordning hvor noen kommuner skal ha en type oppgaver, mens andre kommuner skal ha en annen type oppgaver. Det vil ikke bidra til å styrke demokratiet.

Han frykter vi kan få et kommunekart med A- og B-lag.

– Det vil føre til uoversiktlighet og uklare ansvarsforhold. Det riktige svaret må være å finne en organisering som gir gode kommunale tjenester uavhengig av hvor du bor, sier Sivertsen.

• Les også: 199 kommuner allerede i gang med å utrede sammenslåing

Til våren legger regjeringen fram sin stortingsmelding om fremtidens kommuner. Vinsand lover å ha sin utredning klar i januar.

Han ser for seg en tredeling av kommuneforvaltningen i Norge.

– Vi får storbykommunene med storbyforvaltning, slik som vi har i Oslo. Så får vi en regionkommunemodell, hvor malkommunene får stordelen av fastlandet. Til sist får en lokalkommunemodell for den ytterste periferien, sier han til NR.no.

Stolthet og identitet

Å beholde Røst som egen kommune har også med identitet og stolthet å gjøre.

– Men uansett hva det blir til, vil Røst alltid være Røst, sier ordfører Tor-Arne Andreassen.