NRK Meny
Normal

Riksantikvaren: – Kommunene har ansvar for å ta vare på kulturminner

Barne- og ungdomsskolen i Hadsel i Vesterålen skal rives, til tross for at flere mener bygget er en nasjonalskatt. – Man angrer sjelden på at man tok vare på gamle bygninger. Man angrer derimot ofte på at man rev, påpeker Riksantikvaren.

Aulaen på Rødskolen i Melbu

SPLITTER LOKALSAMFUNNET: – Riv mannskiten, mener noen. – En nasjonalskatt, mener andre. Skjebnen til den rivingstruede barne- og ungdomsskolen i Hadsel deler befolkningen i to og er blitt en het potet i valgkampen.

Foto: Merete Eriksen Torgersen

Valglogo

Flere generasjoner vesterålinger har tilbrakt barneårene under de mektige kunstverkene til Harald Peterssen, som befinner seg i den rivningstruede barne- og ungdomsskolen.

Neste år, når den splitter nye skolen står klar, skal gamleskolen jevnes med jorda og erstattes med en parkeringsplass og uteområde.

Vedtaket har satt sinnene i kok hos mange, mens andre – deriblant Nordland fylkeskommune og Nasjonalmuseet, mener at arbeidene ikke er av vesentlig nasjonal betydning.

Fortidsminneforeningen: – Må vernes

– Det er feil, mener Fortidsminneforeningen som har satt det 50 år gamle skolebygget øverst på sin rødliste over truede norske kulturminner.

– Skolen og kunsten er klart bevaringsverdig. Denne skoletypen er ikke tatt hånd om i norsk vernesammenheng, sier Gisle Jakhelln i Fortidsminneforeningen.

Han får støtte fra kunstprofessor Gunnar Danbolt, som også mener skolen og kunsten må vernes.

Riksantikvaren: – Har ansvar

Avdelingsdirektør Hanna Geiran ved Kulturminneavdelingen sier at selv om en bygning eller et miljø ikke regnes for å ha betydning for hele nasjonen, har kommunene et særskilt ansvar for å ta vare på sine kulturminner.

Aulaen på Rødskolen på Melbu

Fortidsminneforeningen mener at Rødskolen er klart bevaringsverdig. – Skolebygningen og den integrerte kunsten må sees som et hele, ikke vurderes hver for seg, sier Gisle Jakhelln.

Foto: Merete Eriksen Torgersen

– Med dagens endringstakt så ser vi at det er riveplaner for bygninger som har stor betydning for mange i et lokalsamfunn. Det er viktig å huske på at når en bygning er revet, så er den borte for alltid.

– Man angrer sjelden på at man tok vare på gamle bygninger. Man angrer derimot ofte på at man rev. Riksantikvaren heier på dem som tar fortiden med seg inn i framtiden, sier Geiran.

– Viktig del av etterkrigshistoria

Byantikvar Vegard Lie

Byantikvar Vegard Lie.

Foto: Privat

Vegard Lie, tidligere leder for Vesterålsavdelinga i Museum Nord og i dag byantikvar i Fredrikstad, trekker paralleller mellom Rødskolen, som bygget også kalles, og Oslo rådhus.

– Begge bygningene er en viktig del av vår etterkrigshistorie. Skolen har vakt interesse i landsmålestokk, og blir gjerne sett i sammenheng med Y-blokka i Oslo og teatret i Agder.

Har hatt flere vernesaker

Riksantikvarens «Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen» har skolebygg som ett av temaene under punktet fellesskap og demokrati.

– Bygningene fra 1950- og 60-tallet er i ferd med å bli interessante å ta vare på, både for arkitekter og andre. Men det kan se ut til at det trengs et antall år før bygninger blir «gamle nok». Historien viser at bygninger er i faresonen i 50 til 70 år før de har fått den nødvendige tidsavstanden.

Hanna Geiran, avdelingsdirektør Kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren

Vil avfotografere kunsten

Hadsel-ordfører Kjell-Børge Freiberg (Frp) sier vedtaket om riving står fast, og mener bevaring både er dyrt og upraktisk.

– Vi har funnet en god løsning. Kunsten skal avfotograferes og brukes til å utsmykke aulaen på den nye skolen, sier han.

Men ifølge Vegard Lie er det gjort en ekspertvurdering som viser at bygget er mulig å redde med relativt enkle teknikker.

– Kunsten kan dessuten ikke avfotograferes og brukes i det nye bygget. Den er beskyttet av åndsverkloven, og enka etter Pettersen som forvalter sin avdøde manns rettigheter, har motsatt seg at kunsten «gjenbrukes» på denne måten.

Laster kart, vennligst vent...