Hopp til innhold

Riksantikvaren: – Kommunene har ansvar for å ta vare på kulturminner

Barne- og ungdomsskolen i Hadsel i Vesterålen skal rives, til tross for at flere mener bygget er en nasjonalskatt. – Man angrer sjelden på at man tok vare på gamle bygninger. Man angrer derimot ofte på at man rev, påpeker Riksantikvaren.

Aulaen på Rødskolen i Melbu

SPLITTER LOKALSAMFUNNET: – Riv mannskiten, mener noen. – En nasjonalskatt, mener andre. Skjebnen til den rivingstruede barne- og ungdomsskolen i Hadsel deler befolkningen i to og er blitt en het potet i valgkampen.

Foto: Merete Eriksen Torgersen

Valglogo

Flere generasjoner vesterålinger har tilbrakt barneårene under de mektige kunstverkene til Harald Peterssen, som befinner seg i den rivningstruede barne- og ungdomsskolen.

Neste år, når den splitter nye skolen står klar, skal gamleskolen jevnes med jorda og erstattes med en parkeringsplass og uteområde.

Vedtaket har satt sinnene i kok hos mange, mens andre – deriblant Nordland fylkeskommune og Nasjonalmuseet, mener at arbeidene ikke er av vesentlig nasjonal betydning.

Fortidsminneforeningen: – Må vernes

– Det er feil, mener Fortidsminneforeningen som har satt det 50 år gamle skolebygget øverst på sin rødliste over truede norske kulturminner.

– Skolen og kunsten er klart bevaringsverdig. Denne skoletypen er ikke tatt hånd om i norsk vernesammenheng, sier Gisle Jakhelln i Fortidsminneforeningen.

Han får støtte fra kunstprofessor Gunnar Danbolt, som også mener skolen og kunsten må vernes.

Riksantikvaren: – Har ansvar

Avdelingsdirektør Hanna Geiran ved Kulturminneavdelingen sier at selv om en bygning eller et miljø ikke regnes for å ha betydning for hele nasjonen, har kommunene et særskilt ansvar for å ta vare på sine kulturminner.

Aulaen på Rødskolen på Melbu

Fortidsminneforeningen mener at Rødskolen er klart bevaringsverdig. – Skolebygningen og den integrerte kunsten må sees som et hele, ikke vurderes hver for seg, sier Gisle Jakhelln.

Foto: Merete Eriksen Torgersen

– Med dagens endringstakt så ser vi at det er riveplaner for bygninger som har stor betydning for mange i et lokalsamfunn. Det er viktig å huske på at når en bygning er revet, så er den borte for alltid.

– Man angrer sjelden på at man tok vare på gamle bygninger. Man angrer derimot ofte på at man rev. Riksantikvaren heier på dem som tar fortiden med seg inn i framtiden, sier Geiran.

– Viktig del av etterkrigshistoria

Byantikvar Vegard Lie

Byantikvar Vegard Lie.

Foto: Privat

Vegard Lie, tidligere leder for Vesterålsavdelinga i Museum Nord og i dag byantikvar i Fredrikstad, trekker paralleller mellom Rødskolen, som bygget også kalles, og Oslo rådhus.

– Begge bygningene er en viktig del av vår etterkrigshistorie. Skolen har vakt interesse i landsmålestokk, og blir gjerne sett i sammenheng med Y-blokka i Oslo og teatret i Agder.

Har hatt flere vernesaker

Riksantikvarens «Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen» har skolebygg som ett av temaene under punktet fellesskap og demokrati.

– Bygningene fra 1950- og 60-tallet er i ferd med å bli interessante å ta vare på, både for arkitekter og andre. Men det kan se ut til at det trengs et antall år før bygninger blir «gamle nok». Historien viser at bygninger er i faresonen i 50 til 70 år før de har fått den nødvendige tidsavstanden.

Hanna Geiran, avdelingsdirektør Kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren

Vil avfotografere kunsten

Hadsel-ordfører Kjell-Børge Freiberg (Frp) sier vedtaket om riving står fast, og mener bevaring både er dyrt og upraktisk.

– Vi har funnet en god løsning. Kunsten skal avfotograferes og brukes til å utsmykke aulaen på den nye skolen, sier han.

Men ifølge Vegard Lie er det gjort en ekspertvurdering som viser at bygget er mulig å redde med relativt enkle teknikker.

– Kunsten kan dessuten ikke avfotograferes og brukes i det nye bygget. Den er beskyttet av åndsverkloven, og enka etter Pettersen som forvalter sin avdøde manns rettigheter, har motsatt seg at kunsten «gjenbrukes» på denne måten.

Melbu