– Jeg ville slitt så mye uten tilbudene fra Kirkens Bymisjon, og da tenker jeg spesielt på mat, rådgivning og det sosiale, forteller Trude Johansen (46).

Ved behov er hun en av de nye menneskene som står i kø utenfor Kirkens Bymisjon for å få gratis matposer.

For to år siden var hun ikke en som trengte å få gratis mat, det skjedde først etter korona og dyrtid.

– Det er helt vanlige mennesker som kommer. Mennesker du tenker kommer fra anstendige kår, forteller Trond Henriksen, avdelingsleder i Kirkens Bymisjon i Halden.

Det er tre ganger flere som står i matkø nå enn før pandemien, forteller han.

– Det du ser her er bare toppen av isfjellet.

I dag er det julebuffet i kafeen til Kirkes Bymisjon i Halden. Trude Johansen sitter ved det faste bordet og venter på at maten fra kokken Ida, skal bli klar.

– Ida lager så utrolig god mat og bakevarer.

Hun forteller ivrig at de har blitt en vennegjeng som benytter seg av tilbudene til Kirkens Bymisjon. Det sosiale har blitt like viktig som maten.

– Det kommer alle typer folk hit, forteller hun.

De snakker om at kaffen her er så god, og så billig.

Trude går til kaféen på mandag, onsdag og fredag, og pleier å hente matposer på tirsdager.

– Jeg er så glad for å ha noe å gå til, og dagene ble plutselig noe helt annet, når hun begynte å gå til Kirkens Bymisjon.

Hun er ikke alene om å føle på dyrere tider.

56 prosent føler de har fått dårligere råd det siste året, viser tall Norstat har hentet inn på vegne av Frende Forsikring.

Antallet mennesker som får økonomisk sosialhjelp har økt med 16 prosent det siste året, viser en ny NAV-undersøkelse.

Blant de nye mottakerne er det flest ukrainske flyktninger, men også flere barnefamilier og unge.

Matkøene er lengre

– Jeg skal være ærlig og innrømme at tirsdag morgen er den vanskeligste delen av arbeidsdagen min, sier Henriksen fra Kirkens Bymisjon.

– Jeg spaserer noen ganger rundt køen om morgenen, det minner meg om barndommen min.

Han vokste opp på østkanten av Oslo.

Menneskene utenfor den gamle togstasjonen i Halden kommer fra Fredrikstad, Sarpsborg, Syria og Ukraina, blant annet.

Slitne ansikter titter inn det lille dørvinduet til kafeen til Bymisjonen, før kampen om å få matposer starter.

Det er ikke nok til alle.

Flere har tatt bussen tidlig og stått ute i kulden i en time for å være først i køen. Henriksen synes det er trist å se fortvilelsen og desperasjonen i øyene på de som har møtt opp.

– Det er fryktelig trist å se de fortvilte menneskene, nesten som en flokk sultne ulver som bare står og venter på mat, sier Trond Henriksen.

Matposene forsvinner raskt.

– Fattigdommen har fått mange nye ansikter, sier Henriksen.

– Det kan være ganske velstående folk. Når rentene går opp og folk allerede var på grensen, så ryker fasaden.

De fleste matutdelingstilbudene merker et økende behov for mathjelp. De som deler ut mat setter den økte etterspørselen i sammenheng med inflasjon og økte kostnader, skriver Fafo, institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, i en fersk rapport.

Rapporten peker blant annet på at matkøene svekker tilliten til den offentlige velferdspolitikken. Ikke bare tilliten blant vanskeligstilte, men også i den øvrige befolkningen.

– Vi mennesker trenger alle hjelp på en eller annen måte i livet, og det er ingen skam å be om hjelp, sier Henriksen.

Hver tredje kommer fra barnefamilier

Åtti prosent av de som er her er avhengig av NAV-ytelser, forteller Trond.

– Da er det lov til å stille spørsmål om trygdeytelsene er for lave.

Hver tredje som kommer, er barnefamilier, legger Trond til.

– Det gjør ekstra vondt når barn ikke får det de trenger og ønsker seg.

Fattigdom skaper bare utenforskap, sier han.

– Jeg tror ikke politikerne har tilstrekkelig kunnskap om folk som sliter. De klarer ikke å forestille seg det og lever i trygge omgivelser med sin millionlønn. Da gir man kanskje mindre oppmerksomhet til det.

Kafeen er full av nye ansikter som varmer seg før den neste matleveringen starter.

– Alt har blitt dyrere. Flere folk kommer, og dermed mindre mat, sier Tony Jensen mens han fyller en pose som om han skal sette rekord i å fylle poser på kortest mulig tid.

I løpet av året deler Kirkens Bymisjon Halden ut femti tonn mat i tillegg til gratis måltider.

Tony forteller om kjente gamle ansikter som blir hjemme fordi de ikke klarer å stå i matkøen i mange timer.

– Det hender at det blir krangling om hvem som er først.

En elektrisk, rød rullestol med klistremerker brøyter seg vei gjennom folkemengden. Føreren har et kjent ansikt for mange i kafeen.

– Jeg kommer litt sent på tirsdager fordi jeg ikke kan stå i køen, sier Mona Winger (62).

Mona er lam i et bein. Hun har hatt flere sykdommer helt siden hun var tre, inkludert astma, diabetes og epilepsi.

Hun har vært i Bymisjon-miljøet i ti år. Bymisjon er det første stedet hun kom til da hun flyttet til Halden.

– Det er fast inventar, og det er meg. Det er koselig. Da er det hei når du kommer og ha det når du går, sier en smilende 63-åring med et glimt i øynene.

Hun har akkurat fått menyen for denne uken. Hun viser frem den svarte posen med glede.

– Så fikk vi sånn deilig skummet melk, da kan jeg bake. La oss se om det er noe mer spennende oppe her.

Gamle slitne hender graver dypere i overraskelsesposen.

– Det er smør, salat og poteter. Gule poteter er ekstra godt. Det blir også druer på meg og papegøyen.

Det er alt for den nye uken, i tillegg til tre gratis måltider i Bymisjon-kafeen.

– Dette er nesten som en julegave, dette her. Jeg får en julegave en gang i uka, det synes jeg er så flott.

– Når søndagen kommer, er det bare to dager til tirsdag, ikke sant? Det er litt trivelig.

Mona baker stort sett hjemme.

– Det er ikke så mye i det. To spiseskjeer sukker, hvetemel, rugmel og litt havregryn. Det smaker mye bedre enn i brødbutikken, og man blir mett av det.

Mel og sukker får de ikke ofte i overraskelsesposene, siden kafeen trenger også noe til å bake. Da blir det en tur til grensehandel.

Hun bruker trygdetaxi til å kjøre til Sverige for å kjøpe billigere mat når trygden blir utbetalt.

– Det er synd at alt har blitt så fryktelig dyrt, og trygden går ikke opp i samme takt med prisene. Det gjør den ikke, vet du.

Vaskeri og pleieprodukter er heller ikke noe man kan forvente i matposene.

– Jeg fant noe smart i Sverige. Tre-i-ett sjampo. Det er egentlig for babyer, men jeg tenkte hvis babyer kan bruke det, kan jeg også bruke det.

– Jeg har generelt veldig godt humør og er løsningsorientert. Man må være glad for det som er og prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg gidder ikke å bli deprimert. Det gjør situasjonen bare verre.

Hun viser frem reclinestolene hjemme med stolthet og tar opp fjernkontrollen for å sette på reggae-musikk mens hun tar en slurk av brusen.

– Slik kan jeg kose meg.

Brus er ikke en mangelvare hjemme. Kjøleskapet er fullt av colaflasker, eller rettere sagt, nesten bare colaflasker, for å si det korrekt.

– Alt sparer jeg til julaften og nyttårsaften. Da skal jeg kose meg.

Sammen med papegøyen Peppa.

Den hvite papegøyen unnlater ikke å hilse på besøkende. Han har vært hennes nære venn i over 35 år.

Bordet er allerede dekket med juleduk. Lysene er på plass. Snart blir det en gledelig jul.

– Nå har jeg fått to kalkunfileter på forhånd. Det blir julemiddag, og det blir nyttårsmiddag.

Hun sitter alene på julaften. Det har hun gjort 21 ganger de siste 25 årene.

– Siden jeg er alene, kjøper jeg gaver, fra meg til meg selv.

Hjemme hos Trude får hunden kaviar, mens hun forteller om julegaver.

–Jeg kjøper neste års julegaver på romjulssalg og det er mye å spare på det.

.

Trude Johansen gruer seg til januar hvert år for da må hun betale egenandel hos legen.

– Jeg må passe på å få legetime når jeg har penger til egenandel. Og så kjøper jeg julegaver på romjulsalg året før for å få råd til gaver til alle.