Kjemper mot å gjøre den nedlagte skolen til en del av Elon Musks internettprosjekt

– Dette er ei kompakt bygd med masse fugle- og menneskeliv, spesielt nede mot havet. Vi frykter at bygda vår går fra et stille og naturskjønt sted, til et industriområde som i verste fall medfører helseskadelig støy, sier Vigdis Indregard.

Det bor rundt 200 personer i Strengelvåg. Ei stille bygd, ytterst mot havet i Øksnes kommune i Nordland.

Det eneste som skiller skolebygget i bygda og havet er noen røde naust og ei smal fjære.

For noen år siden ble skolen lagt ned. Siden da har det vært usikkert hva bygget skal brukes til.

Men nå har det dukket opp noen høye, mørkegrå gjerder i skolegården.

De har koblinger til Tesla-gründer Elon Musk, og et prosjekt som har fått Vigdis Indregard og resten av sambygdingene til å danne en aksjonsgruppe.

Solgt for 1,1 millioner kroner

– Etter nedleggelsen ønsket vi å få solgt skolen videre. Vi har minimale resurser til vedlikehold og vi må derfor prioritere å bruke drifts- og vedlikeholdsmidler på bygg i drift. I tillegg var vi redde for at bygget skulle forfalle når vi ikke brukte det, forklarer kommunalsjef Bengt Stian Nilsen i Øksnes kommune.

I februar i fjor ble skolen lagt ut for salg.

Innbyggerne i bygda ville gjerne bruke det til overgangsboliger for eldre, men kommunen kunne ikke starte et slikt prosjekt. Det ble anbefalt å starte et privat initiativ for å få det til. Til tross for flere møter med mulige interessenter, kom det ingen bud.

Før et britisk selskap med navn AQL la 1,1 millioner kroner på bordet den påfølgende påsken.

– De hadde noen vage tanker om hva de skulle bruke skolen til, men ingenting veldig konkret, sier Nilsen til NRK.

Stillheten varte i rundt ett år, før det dumpet et nabovarsel ned i postkassa til Vigdis Indregard og de andre naboene.

Tegningene i nabovarselet viste store endringer på den åpne skolegården.

Gjerder som strekker seg 2,4 meter.

Bak gjerdene skal det stå hvite antenner. De er 2,7 meter høye, og ser ut som store parabolantenner.

Hva de skal brukes til sto det ingenting om.

Internett og Elon Musk

Rundt 550 kilometer fra jorda går drøye 2.700 satellitter merket Starlink i bane. Med rett utstyr kan du se dem på nattehimmelen.

Oppgaven til satellittene er å gi internett til jordkloden. Da særlig steder der det er vanskelig å få på plass skikkelig dekning, for eksempel via fiberkabler.

Selskapet som står bak Starlink har du kanskje hørt om? Det heter SpaceX. Grunnleggeren er ingen ringere enn Tesla-gründer Elon Musk.

Norge har faktisk vært kraftig involvert i utviklingen av Starlink.

– Et slik system kan gi godt bredbånd til alle, til og med områder der dekningen fra andre bredbåndstjenester ikke er så god. Norge har involvert seg i hovedsak for å styrke dekningen i Nordområdene, sier Bent André Støyva i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM)

For å koble seg på Starlink-satellittene kan i teorien hvem som helst kjøpe seg en antenne på størrelse med en vanlig parabol.

Antennene AQL nå planlegger å sette opp i lille Strengelvåg er derimot en del større enn disse. Anlegget skal etter planene være en av flere såkalte gateway-stasjoner, som finnes over hele verden. Disse stasjonene brukes til å drifte Starlink-systemet.

Og i Strengelvåg fant AQL det de mener er en optimal beliggenhet for et slik anlegg. Her kan de mulighet for fibertilkobling og strøm.

– I tillegg gir Strengelvåg oss en utmerket tilgang til himmelen, noe som er svært viktig for en slik operasjon, sier professor Adam Beaumont i AQL.

– Målet vårt er å gi god dekning til de avsidesliggende områdene av Norge, Arktis og Norskehavet. Både befolkningen og kommersielle aktører innenfor en radius på rundt 200 kilometer vil kunne koble seg på bredbåndet vi ønsker å få på plass, sier han videre.

Men denne type jordstasjoner har møtt motstand. Den lille franske byen Saint-Senier-de-Beuvron stoppet byggingen av en lignende stasjon i fjor.

– Dette prosjektet er helt nytt. Vi aner ikke hvilken påvirkning signalene til og fra antennene vil ha, sier ordfører i byen Noemie Brault til den anerkjente avisen The Forbes.

Også innbyggerne i Strengelvåg er skeptiske. Av flere grunner.

I forbindelse med krigen i Ukraina valgte Elon Musk å sende Starlink-satellitter mot de krigsherjede områdene, for å hjelpe Ukraina med internettdekningen.

– Vi er bekymret for hva det vil si for oss dersom vi får slike antenner i nabolaget. Vi har sterke signaler på at det kan få betydning i forsvarssammenheng, med den tilspissede situasjonen i Nordområdene. Man fryser jo på ryggen når man hører det, sier Vigdis Indregard.

Men aller viktigst er bekymringen for hvordan jordstasjonen kan påvirke nabolaget.

Frykter støy og stråling

I det første nabovarselet i forbindelse med prosjektet i Strengelvåg står det klart og tydelig:

I senere dokumenter kommer det frem at satellittene vil bråke likevel. Ifølge AQL vil kjøleviftene til antennene avgi støy på opp mot 45 desibel på det meste til nærmeste hus.

– Dette anlegget skal bygges midt i ei bygd. De nærmeste husene ligger 40 meter unna. I tillegg er det innenfor strandlinja, i et område vi bruker masse. Vi har vært i kontakt med folk som lever med støy lik 45 desibel, og de har kun gitt oss ett råd: Å kjempe med alt vi har for å stoppe dette, slik at vi slipper det de opplever: Støy som går utover livskvaliteten. Det er klart vi frykter at det samme skal skje her, sier Vigdis Indregard.

– Er det slik at dere egentlig er imot at skolebygget blir tatt i bruk i det hele tatt?

– Bygget kunne gjerne blitt solgt, det er vi ikke negative til. Men det finnes andre tiltak som passer bedre midt i et boligområde enn støyende industri, som vi mener dette vil være.

Miljødirektoratet har laget veiledning til retningslinjene for støy. Her kommer det frem at grenseverdien for utendørs støynivå for industri med helkontinuerlig drift er 50 desibel på dagtid og 45 desibel om natta.

Aksjonsgruppa er også skeptisk til strålingen fra antennene.

NKOM har godkjent prosjektet.

– Signalene fra satellittene er så svake at de er helt ufarlige. Signalene fra jordstasjonen til satellittene er veldig direktive og stråler lite utenfor hovedstråleretningen, sier Bent André Støyva i NKOM.

– Hva med forstyrrelser på andre signaler, som radio, TV og allerede eksisterende internett?

– Signalene fra jordstasjonen opp til satellittene kan forårsake forstyrrelser, men kun dersom noe kommer i veien for signalene, og det er lite sannsynlig.

I tillegg til de ni antennene har AQL også større planer for den nedlagte skolen på Strengelvåg.

AQL driver blant annet flere datasentere, men har til kommunen lovet at den gamle skolen ikke skal bli et datasenter. Til NRK sier AQL at de ønsker å gjøre det gamle skolebygget om til et regionkontor for selskapets operasjoner.

– Her vil vi i hovedsak jobbe med fokus på marine og maritime nett-tjenester. Vi har allerede et godt samarbeid med norske teknologiselskaper, sier Adam Beaumont i AQL.

Men for øyeblikket er det bom stopp for jordstasjonen i Strengelvåg.

– Vi ønsker satsing i Øksnes

Det britiske selskapet har søkt om dispensasjon for sine planer. Det vil si at de har søkt om å få sette opp jordstasjonen uten å måtte omregulere skoletomta.

Men allerede nå har Øksnes kommune stanset arbeidet i skolegården.

De har konkludert med at AQL og deres samarbeidspartnere allerede har brutt flere regler.

• Gjerdet de har satt opp er satt utenfor byggelinja mot vei.
• Gjerdet mot vei er for høyt. Vanligvis er det mulig å sette opp gjerder på tomtegrensa di uten søknad, men gjerder langs offentlig vei kan ikke være høyere enn 1,5 meter. Gjerdene i Strengelvåg er 2,4 meter høye.
• Høyden på gjerdene gjør at det også må vurderes å stilles strenger krav til sikkerhet og konstruksjon, noe som gjør gjerdet søknadspliktig.

Saken behandles i teknisk hovedutvalg i kommunen etter sommeren.

Stansen gleder aksjonsgruppa i Strengelvåg. For i tillegg til bekymringene rundt selve anlegget, føler de seg forsøkt overkjørt av AQL.

– Vi mener AQL prøver å få planene sine hurtig gjennom uten å høre på oss, sier Vigdis Indregard.

– Vi opplever at de tror de bare kan kjøre på. Dette har vært planlagt lenge. Det er for eksempel helt spesielle gjerder og porter de har bestilt og satt opp. Samtidig mener vi at det er veldig spesielt at de setter opp et stort gjerde og en port for antenneparken før de i det hele tatt har fått godkjent noe som helst av kommunen.

Aksjonsgruppa har engasjert advokat. De mener prosjektet bryter med flere punkter i plan- og bygningsloven:

• Tomta er regulert til skole ikke til næringsutvikling, og at den dermed må omreguleres før AQL kan sette opp antenneanlegget sitt.
• For det andre mener de prosjektet bryter med forbudet mot tiltak ved sjø og vassdrag.

– Det er ikke slik at vi er ikke imot utvikling. Vi forstår at dette kan være noe folk trenger, men hvorfor må de plassere antennene her? De trenger jo kun et flatt område og strøm. Det finnes veldig mange andre steder enn midt i et boligområde, sier Vigdis Indregard.

– I tillegg stoler vi ikke på at de kommer til å ta i bruk lokalene til kontor. Slik vi ser det er dette et prosjekt som ikke kommer til å gi noe tilbake til lokalsamfunnet.

Nordland fylkeskommune har invitert til et møte med Øksnes kommune etter sommeren.

I invitasjonen skriver fylkeskommunen at de «kommer til å fraråde dispensasjon». Rett og slett fordi de mener planene til AQL ikke oppfyller vilkårene for gi dispensasjon. Fylkeskommunene mener planene går vesentlig ut over miljø og samfunn, og dermed må konsekvensutredes.

Men alt er altså opp til Øksnes kommune.

Slik kan jordstasjonen bli seende ut:

Forstår frustrasjonen

– Vi har bedt om mer dokumentasjon. Rett i forkant av ferien fikk vi det vi trenger fra AQL, men har ikke rukket å se på det ennå, sier kommunalsjef Bengt Stian Nilsen.

De skal i første omgang vurdere søknaden om dispensasjon. Dersom de gir avslag på denne søknaden, kan det være mulig for AQL å prøve å få omregulert tomta for å få satt opp antennene sine.

– Vi ønsker å få aktivitet i kommunen, samtidig er det viktig for oss med en grundig og forsvarlig saksbehandling. Vi skal ivareta nabolaget og bygda, men også interessene til AQL slik at de får en saksbehandling basert på fakta og objektivitet, sier Nilsen i kommunen.

– Har ting gått litt for fort i prosessen her?

– I denne bransjen går det ofte veldig fort. Det som er spesielt i denne saken er det store engasjementet fra innbyggerne. I den forbindelse var det kanskje uklokt av AQL å sette opp gjerdene med en gang, før alt var på stell og all informasjon lå på bordet.

– Forstår du frustrasjonen fra innbyggerne?

– Jeg forstår at de gjerne skulle sett at bygget ble brukt til noe annet. Hadde det vært flere interessenter som la inn bud på skolen, ville kanskje situasjonen vært litt annerledes, men slik var det dessverre ikke.

Nilsen sier at kommunen har kontroll over prosessen. For dem er det nå viktig med en god og forsvarlig saksbehandling, der alle fakta kommer på bordet.

– Vi skal jobbe for at alle parter i denne saken blir ivaretatt på best mulig måte, sier han.

AQL tror det er håp for prosjektet deres.

Aksjonsgruppa gir seg ikke

– At prosjektet er satt på vent er ikke ideelt, men vi håper vi kan fortsette arbeidet snart. Å avslutte prosjektet vil ikke tjene lokalmiljøet eller regionen når det gjelder bredbåndsdekning, sier Adam Beaumont i AQL.

– Hva er dine reaksjoner på kritikken fra lokalbefolkningen?

– Sett i ettertid kunne vi nok ha involvert dem bedre i prosessen. Vi trodde de ville like planene våre. Når det gjelder det visuelle planlegger vi å gjøre så godt vi kan for at jordstasjonen skal være så usynlig som mulig, blant annet med planting langs gjerdet, sier Beaumont.

– Videre håper vi å ta rollen som en god arbeidsgiver dersom vi får lov til å bruke skolebygget som kontorlokaler etter hvert.

Men Vigdis Indregard og resten av aksjonsgruppa i Strengelvåg er ikke solgt.

– Vi kommer ikke til å gi oss. Det er stor kampvilje i bygda. Dette er hjertet i bygda på mange måter, så vi håper AQL kan finne en annen plass å sette opp antennene sine på, sier hun.