Prest Odd Eidner: – Det er håp selv etter at det verste har skjedd

Det kommer til å ta lang tid før de finner et svar.

I mellomtiden er det flere lokalsamfunn som står igjen i sorg. Hyttebrannen ved Risøyhamn i Andøy kommune krevde fem menneskeliv.

Fire av dem var barn.

Prest Odd Eidner har selv opplevd å miste to av sine egne barn, og har hjulpet mange mennesker tilbake fra bunnløs sorg.

Den tragiske hendelsen har preget han personlig.

– Det er en ufattelig tragedie som har skjedd. Det er små forhold her i Nordland, og det er alltid noen som kjenner noen som blir påvirket. Når jeg ser bildene av barna som er døde, så går det rett inn i sjelen min, sier han.

Håp om et godt liv

Presten forteller at den beste medisinen mot sorg, er å ha noen å snakke med om det. Det har vi ifølge han blitt bedre til med tiden.

– Jeg husker da jeg var 12–13 år, og hadde en venn som mistet faren sin, som også var rektor på skolen. Da han kom på skolen, visste alle hva som hadde skjedd, men ingen turte å si noe, sier han og fortsetter:

– Vi har kommet lenger nå. De som har mistet noen i denne tragiske hendelsen har tent et lys, lagt ned blomster og snakket om det med foreldre eller andre. Den åpenheten er det beste vi kan gi til de som er rammet.

Han oppfordrer alle foreldre til å ta en god prat med barna sine, enten de er direkte påvirket eller ikke.

– Unger tåler å høre sannheten. Det er mye bedre enn å lyve eller snakke rundt det. Vi skal selvfølgelig tilpasse informasjonen til aldersgruppen. Men snakk med ungene, for de har kanskje spørsmål. Vær ærlig og åpen. Det som er farlig er å ikke snakke om det.

– Er det mulig å bli glad igjen etter noe sånt?

– Jeg får ofte det spørsmålet fra mennesker som har mistet alt. Det tar tid, men gleden og sorgen er to følelser som lever parallelt. Det er enda håp om å få et godt liv, selv etter det verste har skjedd.

– Det kom noen tårer

Mandag var det første skoledag etter hendelsen. Fire skoleelever, to på Svolvær skole og to på Henningsvær skole, ikke var å finne ved pultene sine.

Stig Arne Gundersen har selv barn ved skolen i Svolvær.

– Det er vanskelig. Samtidig ivaretar man sine egne og prater med de. I tillegg har man tilbud der både egne barn og andre som har behov kan møtes og få pratet i lag, som i kirka.

Han har noen råd til å starte samtaler.

– Vær omsorgsfull. Vis omtanke. Snakk med hverandre. Fortell at det er greit å gråte. Det er greit å ha litt sorg. Det er godt å kjenne på gode minner, som kan være et lyspunkt i sorgen.

Gundersen forteller at skolen åpnet dørene allerede søndag.

– Elevene tente masse lys. Så spilte de litt musikk. Og det kom noen tårer, det var en fin stund. Det var ganske rørende å se at ungdommen er så sammensveiset og tar vare på hverandre, sier han.