Ny type plast brytes ned i løpet av få timer

NRK har tidligere satt fokus på avfallsproblemene som verden står overfor. Bare i verdenshavene havner hele 6,4 millioner tonn menneskeskapt avfall årlig. Det har heller aldri blitt ryddet mer søppel langs norske strender, enn i år.

En av avfalls-verstingene, er plast, som kan inneholde en rekke miljøfarlige stoffer.

– Vi produserer veldig mye plast, som generelt har veldig lang nedbrytingstid i naturen. For en helt vanlig brusflaske med lite bioplast, snakker man om en nedbrytingstid på 400 til 450 år, sier rådgiver Fredrik Myhre i WWF til NRK.

• Les også: Denne isen kan være full av plastbiter

Forsker på en løsning

Nå er amerikanske forskere i gang med et prosjekt hvor de forsøker å imøtegå dette problemet. Professor Sibi Mukund er ansatt ved avdeling for kjemi og biokjemi ved North Dakota State University i USA, og jobber med blant annet katalyse og organisk kjemi.

I 2012 satte han og flere andre forskere i gang med et arbeid hvor de ønsket å se nærmere på hvordan man kunne skape en type plast som ikke var skadelig for miljøet.

To år senere har de klart å komme opp med en type plast som brytes ned rekordraskt, og som i tillegg er lett å gjenvinne.

– De fleste polymerer som er i bruk i dag, som for eksempel plast og nylon, fremstilles ved hjelp av fossilt brensel. Bare produksjonen kan by på miljøutfordringer, sier Sibi til NRK.

– I vårt prosjekt har vi bevist at det er mulig å lage en type plast som brytes ned i naturen på veldig kort tid, og som dermed kan løse noen av avfallsproblemene verden står overfor, fortsetter han.

– Brytes ned på svært kort tid

Å lage et slikt materiale krever både oppfinnsomhet og dyptgående kjemikunnskaper. Sibi fikk derfor hjelp fra både kolleger og studenter, hver med ekspertise innen sine forskningsfelt.

I det nye materialet har de kokt sammen en løsning hvor de blant annet har brukt molekyler fra glukose – såkalt druesukker. I tillegg benyttet de spesielle lysabsorberende molekyler.

Ved å varme blandingen, klarte forskerne å sette sammen lange kjeder av disse molekylene. Når massen ble avkjølt, ble resultatet et materiale med mange av de samme egenskapene som plast.

– Men med en viktig forskjell. Idet materialet utsettes for lys, brytes det ned på svært kort tid, sier Sibi.

I forsøkene, utsatte forskerne materialet for UV-lys med en bølgelengde på 350 nanometer, noe som er innenfor solens bølgelengdeområde. Dette fikk de lys-absorberende molekylene til å bryte ut av molekylkjeden, noe som i sin tur startet en nedbrytningsprosess.

– I forsøkene våre, tok det bare rundt tre timer før materialet var brutt helt ned til en klar løsning, som var veldig lett å gjenvinne, forklarer professoren.

– Gjenstår en del forskning

Mye av problemet med plasten som brukes i dag, er at den etter hvert brytes ned til mikroskopiske partikler som nærmest er umulig å samle sammen, og som i tillegg tas opp av ulike organismer i naturen.

Sibi og hans kolleger håper forskningen deres kan bidra til å skape et materiale som på sikt kan erstatte mye av den plasten som skader miljøet i dag.

Selv om ikke hagemøblene våre kan erstattes med denne nye plasttypen, vil den likevel ha veldig mange bruksområder, forteller forskeren.

– Spesielt innen forbrukselektronikk og lignende. Fremdeles må det gjennomføres en del forskning før konseptet kan brukes kommersielt, avslutter han.

– Interessant

Rådgiver Fredrik Myhre i WWF kjenner ikke forskningsprosjektet inngående, men mener det høres interessant ut.

– Vi har allerede mye kunnskap om hva plast gjør med dyr i næringskjedene, så det er ikke den kunnskapen som er kritisk i dag. Det som er trengs, er teknologi som gjør at det avfallet vi produserer, brytes raskere ned i naturen. Vi må også redusere totalforbruket vårt.

Han mener produksjonsmåten også er viktig.

– Prinsippet rundt rask nedbrytingstid er veldig fint. Et av problemene vi har i dag, er at vi produserer veldig mye plast, samtidig som vi har utfordringer med tanke på gjenbruk.

– Ny forskning som kommer opp med løsninger som imøtegår disse utfordringene er avgjørende på veien mot en søppelfri natur, avslutter Myhre.