Hopp til innhold

Bygger det som kan bli Norges mest miljøvennlige oppdrettsanlegg

Ti gigantiske basseng skal bygges på land i det som skal bli et av de første bærekraftige oppdrettsanleggene i landet. Egne vindmøller skal sørge for elektrisitet og alt av fôrrester og bunnslam skal bli torv.

Andfjord Salmon AS

STORE AMBISJONER: Det er ikke lite Andfjord Salmon ønsker å gjøre på Andøya. Målet på sikt er ti basseng på tretti tusen kubikk hver.

Illustrasjon: Andfjord Salmon AS

Oppdrettsnæringen møter daglig mange problem. Fra rømt fisk, lus og dødelige alger til bunnslam som skader miljøet – kritikerne har ikke lite skyts å komme med. Men nå vil et selskap i Vesterålen løse alt dette i et helt unikt oppdrettsanlegg.

– Vi skal ha det beste av teknologi både på sjø og land, sier Roy Pettersen.

Han er grunnlegger og styreleder i Andfjord Salmon, selskapet bak prosjektet. Forrige uke tok de det første spadetaket, og regner med å ha yngel i bassenget om allerede et år.

Roy Bernt Pettersen

OPTIMISTISK: Roy Bernt Pettersen i Andfjord Salmon sier alle simuleringer og modeller viser at deres nye system kommer til å fungere. – Dette er egentlig et kvantesprang i norsk havbruksnæring, sier grunnleggeren av bedriften på Andøya.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

– Et kvantesprang i næringen

Det nye anlegget på Andøya skal bli svært bærekraftig, mener Pettersen. Det som nå bygges er et såkalt gjennomstrømsanlegg.

– Vi skifter vannet femten til sytten ganger i døgnet. Vi har tretti tusen kubikk i hvert basseng, og vi skal bygge ti av disse. Dette er egentlig et kvantesprang i norsk havbruksnæring, sier Pettersen.

Andfjord

STORE PLANER: Her i fjæresteinene er det nå tang og tare, men målet er å bygge et helt anlegg med blant annet egen vindmølle.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Positiv fiskeriminister

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik gleder seg over prosjektene som nå dukker opp over hele landet.

Oppdrettsnæringen i landet har i flere år jobbet med mange ulike løsninger på problemene de står ovenfor. Fredrikstad har allerede blitt omtalt som ledende i landbasert fiskeoppdrett internasjonalt.

Men det er ifølge ministeren for tidlig å konkludere med noe stort skifte i anleggskultur i Norge.

– Jeg tror hoveddelen fortsatt vil være kystnære, også vil de landbaserte og havbaserte anlegg stå for en variasjon. Vi må huske på at selv et landbasert anlegg ikke er fritt for risiko og sykdom. En må fremdeles ta vare på kvalitet i alle ledd.

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik på Kvarøy fiskeoppdrett

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik hyller de som forsøker alternative metoder i oppdrettsnæringen, men tror fremdeles at kystnære anlegg vil være størst i fremtiden.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

– Vil løse lakseproblemene

Pettersen mener det nye anlegget vil løse mange av problemene oppdrettslaksen i dag møter.

– På vinterstid er det helt umulig for oss å få hverken alger eller lakselus, fordi da henter vi vann på 160 meters dyp. I april / mai skifter vi til sommerinntaket. Det ligger på tretti meter, og det er under der fotosyntesen skjer og lakselus og farlige alger lever, sier Pettersen.

Det er åpenbart at rømt oppdrettslaks som skader villaksen ikke er det som holder oppdrettere på land våken om nettene. Pettersen er mer lysten på å skryte over at de gjenbruker avfall fra anlegget.

– Dette er et bærekraftig konsept – fra A til Å.

Ubåt som skal vaske og rense oppdrettsanlegg

DRONER: Målet til Andfjord Salmon blir å bruke undervannsdroner som denne til å suge opp bunnslam og fôrrester etter laksen. Dette skal leveres for videre bruk hos en lokal torvprodusent.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Ser mulige utfordringer

Julie Døvle Johansen, rådgiver for bærekraftig sjømat og havmiljø i WWF Verdens naturfond liker det som skjer i Vesterålen. Hun sier planene om energisparende oppdrett er innovative, men ser likevel noen utfordringer.

– Det har vært problemer med filtrering når slike prosjekter har blitt oppskalert. Hvis en for eksempel ikke får god nok gjennomstrømning kan det dannes hydrogensulfid, sier Johansen.

Julie Døvle Johansen

SER UTFORDRINGER: Julie Døvle Johansen i WWF sier anlegget på Andøya ser ut til å ha løst mye.

Hydrogensulfid er en giftig og brannfarlig gass som dannes vår bakterier bryter ned biologisk materiale uten luft. Dette skjer blant annet i septiktanker eller myrer. Mange kjenner den derfor som sumpgass.

– Gassen kan føre til oksygenmangel og rask massedød i lukkede anlegg. Jeg vet det har vært et stort problem ved oppskalering før, men om de på Andøya klarer å løse det er det imponerende, sier Johansen.

Daglig leder Pettersen understreker at dette ikke vil være et problem hos dem.

– Hydrogensulfid dannes under slam, men med vår metode der vi skal skifte ut alt sjøvannet hele 15–17 ganger i døgnet, samtidig som vi har veldig god og kontinuerlig rensing, vil ikke dette kunne oppstå hos oss.