Hopp til innhold

Ny rapport: Temperaturøkningen gjør at vi må forurense mer

Når temperaturene øker får vi et større behov for å kjøle oss ned. Ny forskning advarer om at dette kan føre til at vi må øke utslippene.

Supermåne og total måneformørkelse

BLIR VARMERE: Temperaturøkningen i Norge er nesten dobbelt så høy som snittet for verden, viser målinger fra Meteorologisk institutt. Det er også ventet høyere sommertemperaturer enn normalt i 2019.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Mens sommeren i nord glimrer med sitt fravær hersker det en hetebølge på kontinentet.

At temperaturene på jorden øker betyr at vi vil få mer og mer behov for nedkjøling.

Det krever mye energi å holde oss og bygningene våre kalde. Dermed oppstår det et dilemma.

Behovet for å kjøle oss ned vil kreve at vi bruker enda mer energi. Sannsynligvis også fra fossile brennstoff.

– Det kan gjøre det mer utfordrende å nå klimamålene som er satt, sier Anders Arvesen. Han er forsker ved program for industriell økologi ved NTNU.

Anders Arvesen (NTNU)

Forsker Anders Arvesen fra NTNU sier dette er en viktig studie.

Foto: NTNU

Dilemmaet kommer frem i en ny forskningsartikkel publisert i Nature Communications. Den er den første til å estimere økningen i det globale behovet for nedkjøling som følge av klimaendringene. Det sier medforfatter Ian Sue Wing til Axios.

Forskerne mener at når temperaturene øker vil behovet for nedkjøling øke mye mer enn det reduserte behovet for oppvarming.

Kan bli vanskeligere å kutte utslipp

Ifølge artikkelen vil den globale energibruken fra nedkjøling øke med mellom 11 og 58 prosent mer enn det ellers ville gjort. Det innen 2050. Estimatet varierer etter hvor mye temperaturene øker og vår evne til å motvirke det.

Arvesen sier at dette ikke er tatt godt nok hensyn til i dagens klimamål.

Seniorforsker hos CICERO, Marianne Tronstad Lund, sier vi må gjøre veldig store kutt for å nå målene i Parisavtalen.

– Nye kilder som øker utslippene kan gjøre det vanskelig å nå målene.

Ond sirkel

Akropolis hetebølge Aten

STENGTE AKROPOLIS: En intens hetebølge rammet det sørlige og sentrale Europa sist uke, og i både Spania og Frankrike har gradestokken vist temperaturer på godt over 40 grader.

Foto: Petros Giannakouris / AP

Nedkjøling handler i all hovedsak om mennesker og bygninger. Vi snakker for det meste om aircondition.

– Bygningene står i dag for 1/5-del av all energien vi bruker. Det er en stor og viktig sektor som ikke har vært sett like mye på som transportsektoren, sier Lund.

Marianne Tronstad Lund, CICERO

Seniorforsker Marianne Tronstad Lund tror at flere vil besvare varme sommere ved å kjøpe aircondition eller varmepumpe.

Foto: CICERO

Hun sier byer blir varmere enn landsbygda, og at aircondition forverrer dette.

– Aircondition-systemer kjøler lufta, men de sender også varm luft tilbake. Det bidrar til å gjøre byene varmere.

Da blir det et enda større behov for energi til å kjøle ned de av oss som bor i byene. Mye av denne energien vil komme fra ikke-fornybare kilder.

– Dette kan Norge utnytte

Hetebølge Pakistan, Islamabad

TAR LIV: En kraftig hetebølge krevde over 60 menneskeliv i storbyen Karachi i Pakistan i 2018.

Foto: Anjum Naveed / Ap

Arvesen sier studien viser tydelig at bruken av elektrisitet vil øke. Olje og gass kommer til å gå ned.

– Det blir mer behov for elektrisitet. Dette er noe Norge kan utnytte. Vi er en stor produsent av ren kraft.

– Det er et potensial for oss. Hvis vi klarer å bygge ut våre fornybare ressurser så kan vi kanskje eksportere mer grønn energi til resten av verden, sier Lund.

Fossilt brennstoff

Begge er dog enige i at mye av det økte behovet for kjøling vil dekkes av olje og gass.

– Olje, kull, og gass står jo for den største delen av energibruken vår. Det skjer mye på sol og vind, så det kan godt hende vi får inn mer av dette i framtiden, sier Lund.

Kjøling Tokyo Hetebølge

Personer i Tokyo kjøler seg ned ved bruk av et moderne kjøleanlegg under en hetebølge i 2018.

Foto: Koji Sasahara / AP

– Nye bygninger kan designes sånn at de holder bedre på varmen på vinteren og reduserer oppvarming på sommeren.

– Slik det er nå er det en fare for at dette bare øker forbruket av fossile energikilder.