Hopp til innhold

Fraråder skjermtid for de aller minste: – Det høres litt strengt ut

Ingen skjermtid for de minste barna, og maks én time for barn mellom to og fire år. Det er de foreslåtte anbefalingene fra Helsedirektoratet. Den nybakte pappaen Arne Lund tror det kan bli vanskelig.

Skjermtid for små barn

SPENT: Arne Lund og Ronja Zylmann er spent på hvordan hverdagen som foreldre for lille Klara vil bli videre, blant annet med tanke på skjermtid.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Det er ikke noe vi har tenkt så mye over, men etter hvert skal hun nok få se litt på iPaden. Kanskje noen timer om dagen, sier Arne Lund.

Lille Klara er seks uker gammel og skal inn til vaksine på Sentrum familiesenter i Bodø. Mens mamma Ronja Zylmann skifter på den lille jenta, tar pappa Arne en prat om skjermtid for de aller minste.

Det er nemlig et tema i forslaget til nye anbefalinger for fysisk aktivitet fra Helsedirektoratet.

– Tidligere har ikke skjermtid hatt noen plass i anbefalingene. Men når Verdens helseorganisasjon (WHO) ønsker mer fokus på skjermtid og stillesitting, er det naturlig for oss å ta det med i forslaget til nye råd, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Linda Granlund.

I forslaget anbefaler de at barn under to år ikke bør ha skjermtid i det hele tatt, mens barn mellom to og fire år bør skjermtid begrenses til én time daglig. For barn fra fem til 17 år anbefales det at man begrenser tiden i ro, særlig skjermtid, på fritiden.

Småbarnsfar Arne Lund i Bodø tror det blir vanskelig å følge anbefalingene fra Helsedirektoratet, dersom de blir slik forslaget sier.

– Det høres litt strengt ut. Vi er kommet dit at det er mye skjerm i hverdagen, så det kan bli vanskelig å gjennomføre, mener han.

Foreldre som erstatter trøst med mobiltelefon

Virksomhetsleder Hilde Schjenken Jensen på Sentrum familiesenter er glad for at skjermtid blir et viktig tema i de nye anbefalingene rundt fysisk helse.

– Vi ser at barna er vant med skjerm fra de er veldig små, sier Jensen.

På helsestasjonen opplever de at barn på rundt ni-ti måneder vet hvordan man scroller på telefonen. Ifølge Jensen har de også tilfeller der barna får en mobiltelefon i hånden i stedet for trøst når de har tatt vaksine.

– Mobilen blir gjerne brukt til avledning i stedet for den fysiske trøsten ansikt til ansikt. I noen tilfeller har den erstattet normalt samspill fra tidlig alder, sier Jensen.

– I tillegg erstatter skjerm mye annen aktivitet. Det er kanskje mer interessant å være på skjerm enn å stikke ut og løpe og klatre i trær. Skjermene prioriteres gjerne også foran en del finmotoriske aktiviteter, som tegning og puslespill.

Fransk dokumentar fra 2018. Treåringen er stum og har autistiske trekk. Etter få dager utan dataskjermer snakker han. Hva gjør digitale medier med oss? (Digital Addicts)

Fransk dokumentar fra 2018. Treåringen er stum og har autistiske trekk. Etter få dager utan dataskjermer snakker han. Hva gjør digitale medier med oss? (Digital Addicts)

På Sentrum familiesenter er skjermbruk en naturlig del av samtalene med ferske foreldre. men Hilde Schjenken Jensen opplever at det av og til kan være vanskelig å få gode diskusjoner rundt temaet.

– Kanskje har noen dårlig samvittighet rundt dette med skjermbruk. Andre har ikke et bevisst forhold til det. Men vi håper jo vi kan bidra til å starte en bevisstgjøring rundt skjermtiden ved å ha det som tema på helsestasjonen, sier Jensen.

– Og da er det fint dersom det blir en del av de nasjonale anbefalingene.

Hilde Schjenken Jensen

GIR ALLEREDE RÅD: Hilde Schjenken Jensen og de andre ved Sentrum familiesenter i Bodø bruker allerede rådene fra WHO om skjermtid, søvn og aktivitet for små barn.

Foto: Petter Strøm / NRK

Helsedirektoratet er spent på tilbakemeldingene

Linda Granlund i Helsedirektoratet forventer at noen av forslagene til nye anbefalinger kommer til å skape debatt.

– Det kommer nok mange reaksjoner. For eksempel dette med skjermtid er jo en sak som skaper engasjement. Vi håper på en del innspill. Det er viktig for oss å få en god dialog rundt dette og få inn gode innspill før vi utformer de endelige anbefalingene, sier hun.

Linda granlund, Helsedirektoratet

VANSKELIG: Linda Granlund i Helsedirektoratet innrømmer at det er vanskelig å gi konkrete råd om skjermtid, i alle fall for barn mellom fem og 17 år. – For denne aldersgruppen brukes skjerm i forbindelse med både fysisk aktivitet og på skolen. Så anbefalingene for disse går mest på å sørge for minst mulig skjerm på fritiden, og at det ikke tar plassen for fysisk aktivitet og lek.

Høringsfristen for forslagene til nye råd er satt til 11. august. Når de endelige anbefalingene er klare kan ikke Granlund si noe om.

Men uansett hva Helsedirektoratet lander på, kommer Arne Lund og Ronja Zylmann ikke til å ha helt fri flyt på skjermtiden til lille Klara når hun vokser opp.

– Det føles jo ikke naturlig med skjerm hele tiden. Det kan jo gå ut over det sosiale. Det er jo viktig at hun får vært med familien og andre rundt seg også, og ikke bare på skjerm, sier Arne Lund.