Kommunene skyr vindmøller som pesten, men i Narvik ønsker de vindkraften velkommen

Nesten ingen kommuner ønsker vindmøller i sin natur. I Narvik tenker de helt annerledes. – Vi ser at dette er en del av framtiden, sier ordfører Rune Edvardsen.

Rune Edvardsen ved Nygårdsfjellet vindpark

Narvik-ordfører Rune Edvardsen ønsker å se flere vindturbiner på Nygårdsfjellet.

Foto: Kjetil Moe

I dag går høringsfristen for NVEs nasjonale rammeplan for vindkraft ut. Så langt har over 4000 høringssvar blitt levert. 56 kommuner har svart, og de aller fleste er negative.

49 av kommunene sier klart nei til vindturbiner, mens tre er skeptiske.

Fire kommuner skiller seg ut. Lebesby, Vadsø og Vardø i Finnmark, og Narvik i Nordland ønsker å bli med i planene om nye vindparker.

– Vi er midt i blinken

Narvik var ikke blant de 43 områdene som ble pekt ut av NVE, men de ønsker seg nå inn i planen.

Kommunen har allerede Nygårdsfjellet vindpark, med 14 vindturbiner.

Narvik-ordfører Rune Edvardsen (Ap) ser flere fordeler ved vindkraften.

– Som kraftkommune er Narvik opptatt av å være en del av det grønne skiftet. På sikt ønsker vi å bli fornybarhovedstaden i nord. Samtidig er det også aktivitet og arbeidsplasser som gir oss mye.

Rune Edvardsen Nygårdsfjellet vindpark

Rune Edvardsen foran vindturbinene på Nygårdsfjellet.

Foto: Kjetil Moe

Edvardsen sier Narvik har gode forutsetninger for å lykkes med vindkraft. Han trekker fram geografiske fordeler og god kompetanse fra eksisterende vindkraftverk og Universitetet i Tromsø.

– Vi har det som skal til, så vi mener vi er midt i blinken for å utvikle dette.

Edvardsen regner nå med at Narvik tas inn i planene til NVE. Kommunen ønsker også at ny vindkraft legges til Nygårdsfjellet.

– Natur mot kapital

I Hareid i Møre og Romsdal har pipa en helt annen lyd. Kommunen har sagt klart nei til å være med i NVEs rammeplan.

I høringssvaret skriver de at «vindkraftutbygging vil endre fjellene for alltid med store veganlegg og vindturbiner.»

Nestleder i Motvind Nordvest, Øyvind Grimstad Gryt, er en av områdets største motstandere mot vindkraft.

– Det er snakk om å ødelegge den unike naturen på Sunnmøre. Vindkraftutbygging ødelegger enorme naturområder. Det er rasering av naturen på en linje vi aldri har sett her i landet.

Øyvind Grimstad Gryt

Øyvind Grimstad Gryt mener sier dette er hans generasjons Altaaksjonen.

Foto: Hans Olav Landsverk / NRK

NVE trekker fram deler av Hareidlandet som ideelt for vindkraft på grunn de sine sjeldne natur. De mener Hareids flate fjellheier som ender brått i havet passer perfekt til vindkraft. Grimstad Gryt aksepterer ikke et inngrep på denne naturen.

– Her foreslås det vindmøller på et 600 meters høyt fjell. De vil stå der og svirre hele dagen og blinke som diskotek på natterstid. Det vil ødelegge det unike med naturen her totalt.

– Pengene går til utlandet og noen få grunneiere. Resten av oss sitter igjen med ødelagt natur. Dette er vår generasjons Altaaksjonen. Det er natur mot kapital. Enkelt og greit.

Folket er mer positive

En undersøkelse gjort av Opinion i perioden 14. til 29. august viser at det norske folk er mer positive til vindkraft enn kommunene.

40 prosent svarte at de er positive til vindkraftutbygging på land, mens 33 prosent var negative.

Syv av ti stilte seg positive til vindkraftutbygging til havs.

Undersøkelsen ble bestilt av Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Bergen kommune.

Nå skal NVE gå gjennom alle de omtrent 4000 høringssvarene som har blitt sendt inn. Departementet vil gjennomgå NVEs forslag og høringsuttalelsene før det tas endelig stilling til politikken for vindkraft på land.

– Av de høringsvarene som vi har gått igjennom så langt, ser vi at mange er skeptiske til vindkraft, sier olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg.

Han sier han ikke er overrasket over mengden negative tilbakemeldinger.

– Å bytte ut i norsk natur skaper reaksjoner. Nå skal vi gå igjennom svarene vi har fått, for så å finne en god vei videre, sier Freiberg.