Nekter uteksaminerte psykologstudenter autorisasjon – skylder på pasientsikkerheten

Søksmålet mot Helsedirektoratet ble behandlet i Oslo tingrett i totalt åtte dager i starten av november. Etter nær to uker med vurdering av bevisene i saken falt dommen i dag, ifølge Khrono.

Dommen betyr at psykologstudentene som begynte på mastergraden sin i psykologi etter 2016 ikke får autorisasjon eller lisens for å praktisere som psykolog innenfor det norske helsevesenet.

Dette berører 84 av de totalt 163 saksøkerne. En av dem er psykologkandidat Inger-Lise Bråthen ved Nordlandssykehuset.

– Vi er skuffet. Vi hadde håpet at saken skulle finne sin løsning. Det gikk vår vei under rettssaken og magefølelsen var god. Samtidig var vi forberedt på dette utfallet, sier tidligere ELTE-student og nestleder i Psykologiforbundet, Inger-Lise Bråthen til NRK.

Mener dommen bør ankes

EFTAs overvåkingsorgan ESA åpnet i mai en sak mot Norge fordi de mener det er i strid med EØS-avtalen.

Inger-Lise Bråthen mener norske myndigheter har tolket EØS-regelverket feil.

– Det blir spennende å se hva ESA gjør videre i saken. Vi mener vi har rettigheter ifølge EØS-direktivet og yrkeskvalifikasjonsdirektivet, sier hun.

Studentenes advokat Per Andreas Bjørgan er overrasket over dommen. Hans råd til de 163 er at de bør anke den.

– Vi mener dommen legger til grunn en klart uriktig tolkning av EØS-reglene, sier han til nettstedet Khrono.

Bråthen sier hun ikke kan uttale seg på vegne av alle saksøkerne før dommen er drøftet, men er åpen for at dommen blir anket.

Endret praksis på kort varsel

I 2016 slo Helsedirektoratet slått fast i 2016 at psykologistudentene Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn ikke oppfylte kravene for å få norsk autorisasjon. Denne endringen kom som et sjokk for flere psykologistudenter, som NRK har snakket med.

Psykologistudentene mener at deres rettigheter gjennom EØS-avtalen ikke har blitt ivaretatt.

Overvåkningsorganet til EFTA/ EØS-landene deler denne oppfattelsen.

Et plaster på såret

I 2018 kom helseminister Bent Høie (H) med et kompenserende tiltak for psykologistudentene. Men dette gjelder kun de som startet på mastergraden sin før 2016.

Inger-Lise Bråthen og Rasmus Johansen er to av de 164 psykologistudentene, som gikk til et gruppesøksmål mot norske myndigheter.

Johansen ble uteksaminert med lisens i 2015. Men ettersom Bråthen ble ferdig i 2016 fikk hun ikke lisens.

Det som utgjør forskjellen mellom saksøkerne er muligheten for autorisasjon.

– De bruker 250 millioner kroner på et repitsjonskurs til kandidater, som jeg mener allerede er kvalifiserte til å jobbe i det norske helsevesenet under lisens, sier hun.

Dette tilbudet ekskluderer nemlig de 84 studentene som var på et lavere nivå i 2016.

– Det er en helt urimelig forskjellsbehandling. De får jo ikke det samme tilbudet som vi har fått. De er like gode og de er faglige sterke. Det er en ressurs som blir fullstendig bortkastet, sier Bråthen.

Selv om det etter hvert ordnet seg for både Bråthen og Johansen deltok de i søksmålet.

Psykologmangel

I Nord-Norge er det skrikende mangel på psykologer.

Ifølge en rapport fra Kommunal rapport har hele 40 prosent av kommunene rekrutteringsproblemer når det kommer til psykologer.

Dette er gjeldende for åtte nordlandskommuner. Det faktiske tallet er derimot større, ettersom flere mindre kommuner i Nordland benytter seg av interkommunale tjenester

Dette ble også meldt av NRK i februar 2018, da det gjaldt mangelen på psykologer i Finnmark.

En mangel som fortsatt eksisterer.

– Da kan det være smart å rekruttere studentene for å unngå å sitte uten psykologer, sa KS-lederen i Finnmark til NRK.

– Disse kandidatene sitter klare til å gå ut i arbeidslivet. Norge må bare erkjenne kvalifikasjonene våre. Denne kompetansen kunne ha kommet godt med ute i distriktene, som for eksempel i Nordland, sier Bråthen til NRK.

Kan likevel få autorisasjon

Helsedirektoratet mener ELTE-psykologene ikke har noen rettigheter etter EØS-regelverket. Dette gjør at Norge er det eneste landet i Europa som ikke anerkjenner psykologiutdanningen.

Helseminister Bent Høie mener at pasienter og brukere skal ha tillit til at helse- og omsorgstjenestene er forsvarlige og trygge.

– Helsedirektoratet derfor kun gir autorisasjon og lisens som psykolog til personer som er tilstrekkelig kvalifiserte, sier Høie i en kommentar til Khrono.

Saksøkerne som ble berørt av praksisendringen til Helsedirektoratet, kan likevel få autorisasjon, uavhengig av dommen.

Helseminister Bent Høie presiserer overfor Khrono at staten ikke er forpliktet til å tilby dette, men tilføyer at de har fått på plass en løsning for de kandidatene som startet masterprogrammet i psykologi ved ELTE-universitetet før praksisendringen.

– Fordi de berørte personene befant seg i en vanskelig situasjon, har de fått tilbud om et særskilt kvalifiseringsprogram. Gjennomfører de programmet vil de kunne kvalifisere til autorisasjon, sier Høie til nettstedet.