Tre representanter i nord kan bli redusert til en representant på Stortinget.
Strategitabbe?
2009-valget ble den ”lange valgkampen”, som Inga Marte Thorkildsen erklærte for vel ett år siden, men der kampen mot olje- og gassleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke ga partiet den ønskede effekten.
SV klarte ikke å skape begeistring for saka innad i partiet i nord, og nordlendingene flest har valgt å vente med å si et klart nei.
Geir-Ketil uten drahjelp
Og siden Arbeiderpartiets nye partisekretær Raymond Johansen dro til Svolvær for å legge lokk på debatten om saken, har ingen sentral SV-er vært i Lofoten.
For SV-saken om har olje i nord vært død en god stund.
Denne situasjonen har nok preget Nordland SVs toppkandidat Geir-Ketil Hansen. Hans valgkamp har gått i bølgedaler, men aller mest påfallende har mangelen på støtte fra sentrale toppfolk vært. Bård Vegard Solhjell har vært i Nordland et par ganger, men han har hatt lite med seg.
SV har ikke noen fagstatsråder som har kunnet komme med milde pengegaver.
har vært sørgelig alene, men han vil sannsynligvis komme på Tinget.
I skyggenes dal?
Partiet trodde i vinter at oljekampen ville gi to representanter fra Nordland, men denne drømmen lever ikke lenger. I verste fall må partiet ut av regjering, i nest verste fall kan partiet fortsatt regjere som en svekket partner i en ny rød-grønn regjering.
Velkalkulert og kjedelig
Regjeringspartner Arbeiderpartiet kan heller ikke slå seg på brystet over en god valgkamp, men penger til kulturhus i Bodø, sykehus i Stokmarknes og 25 milliarder kroner til et nytt industrikraftregime fra Jens Stoltenberg og Trond Giske, har vært nok til å beholde drømmen om fire fra Nordland på tinget også denne gangen.
Spenning rundt Sivertsen
Spenningen for Ap blir om det negative fokuset de siste tre dagene på tredjekandidat
s utleie av leiligheter som ikke var i forskriftsmessig stand, slår negativt ut.Drømmen om fire på tinget kan bli en realitet, men partiets kandidater har vært anonyme i valgkampen, og partiet har ikke markert seg med noen hovedsak.
Sp på hugget
Senterpartiet har jobba godt og vært synlig i valgkampen. Toppkandidat
har helt fra fylkesårsmøtet i vinter hatt fin drahjelp av partileder Liv Signe Navarsete. Hun har også vært på hugget med lokale politiske utspill som har nådd opp i mediestøyen, selv om hun, likhet med kandidater fra andre småparti i Nordland, ikke har hatt noen veskebærer som holder oversikt over alle avtaler.At en god valgkamp er viktig, viser det faktum at Senterparitet Nordland var ute av tinget i den første A-pressemålingen, men tilbake igjen både i NRKs måling en måned etter og den siste A-presemålingen lørdag.
Mer synlig
fra KrF har også klart å gjøre seg synlig, selv om utspillene egentlig har vært få. Han presterte godt i NRK sin radio-utspørring og i TV-debatten mot Tor Arne Strøm, men det skal godt gjøres om han velges direkte inn på tinget.
Spenning i Frp
Frp lever også i spenning. De håper på tre på tinget, men ligger an til å få to som i dag. Frp kan ha brent kruttet for tidlig i valgkampen i Nordland, og indre strid som har kommet til overflaten, kan ha slått negativt ut.
Medievinner
fra Høyre har vært mest i mediene av politikerne fra Nordland. Han er så å si sikret plass på Tinget om en skal dømme etter meningsmålingene, men valgresultatet kan også gi en avklaring om medieeksponering har mye å si.
Småsaker
Olje-debatten forsvant i valgkampen i Nordland, og debatten ellers har vært preget av små saker. Noen saker hadde et potensial til å bli store, som krisen i torskenæringen, og debatten om omkamp om plasseringen av Forsvarets hovedkvarter.
Disse sakene døde hen, mystisk nok.
Sentralstyrt valgkamp
Hvorfor ingen tok tak i disse sakene lokalt i Nordland, kan ha noe å gjøre med at valgkampen i år har vært svært sentralstyrt. Dette er en uheldig utvikling, og den største utfordringa for partiene når det gjelder framtidige stortingsvalg. Neste gang bør partiene finne saker som gjør at en kan sette dagsorden lokalt.
En valgkamp skal fremme lokal identitet og bevissthet om fylkets muligheter, uansett hvor mye partistrategene sier at det hele handler om rikspolitikk.
Dette er et felles ansvar for både politikere og medier som ønsker å ta politikk på alvor.