Hopp til innhold

Nå starter rivningen av Loran C-stasjonene

Mens USA og Storbritannia bygger opp sitt bakkebaserte system for å supplementere GPS-systemet, rives de tre gjenværende norske Loran-C-stasjonene i Vesterålen, Jan Mayen og på Værlandet. – Sjokkerende, mener kritiker.

Loran C-stasjon på Jan Mayen

Loran-C-stasjonen på Jan Mayen er en av de fire norske Loran-stasjonene som ble besluttet nedlagt i desember 2015. Året etter inviterte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) britiske politikere til samtaler om eventuell videre drift av det bakkebaserte navigasjonssystemet.

Foto: Torbjørn Kjosvold / NTB scanpix

– Målet er å være ferdig med demontering i løpet av 2017, sier statssekretær Reynir Jóhannesson (Frp) i Samferdselsdepartementet.

Ved kriser som krig eller solstormer kan det bakkebaserte navigasjonssystemet Loran-C erstatte GPS, men i 2015 ble systemet besluttet nedlagt og 1. januar 2016 ble kringkastingen av Loran-signaler avsluttet.

Bilder som viser de norske LORAN-C stasjonene

Bildet viser de fire norske Loran-C stasjonene. Å videreutvikle stasjonene vil koste cirka 100–110 millioner kroner, samme sum det trolig vil koste å fjerne anleggene.

Flere reagerte på nedleggingen, blant dem Stig Olaisen som i 20 år har jobbet med navigasjonssystemet ved en av de fire norske stasjonene – i Bø i Vesterålen.

– Alt er avhengig av amerikanernes GPS-satellitter. Men skulle GPS-en bli utilgjengelig ved krise, vil tele- og datasystemene ramle ut. Strømmen blir borte, du får ikke ringt, tatt ut medisiner, penger eller handlet med kort. Hvis det skjer, er det svært gunstig med et reservesystem, uttalte Olaisen til NRK.

Snudde etter britisk press

Systemet der er snakk om bærer det noe tekniske navnet Loran-C. Forsvaret tok systemet i bruk i 1960 under stort hemmelighold. Siden ble det brukt sivilt, i hovedsak av fiskeflåten.

I oktober 2016 gikk Loran-C-masten i Berlevåg i bakken ved hjelp av sprengladninger. Rivingen av de tre gjenværende stasjonene ble imidlertid stanset. Årsaken var at Storbritannia er avhengig av de norske senderne for å drifte sitt system.

Statssekretær Reynir Jóhannesson

Statssekretær for Samferdselsdepartementet, Reynir Jóhannesson (Frp).

Foto: Olav Heggø / Fotovisjon

I Storbritannia er man i gang med å bygge ut eLoran, som er en forbedret versjon av Loran-C. Også Kongressen i USA har uttalt at de ønsker å ha eLoran oppe å gå innen få år.

Ifølge statssekretær Reynir Jóhannesson ønsket britiske myndigheter og det private selskapet Taviga å vurdere muligheten for å benytte den eksisterende infrastrukturen i Norge. Samferdselsdepartementet har vurdert muligheten for eventuell gjenbruk av stasjonene i privat regi.

– Vi har holdt alle dører åpne, men er det ikke er realistisk å etablere en privat, kommersiell eLoran-tjeneste med utgangspunkt i Loran-stasjonene, sier Jóhannesson.

Starter riving på Jan Mayen og i Vesterålen

Loran-C base på Jan Mayen

Ingen private eller offentlige aktører har vist interesse for Loran-C-infrastrukturen på Jan Mayen, og stasjonen blir revet i løpet av dette året.

Foto: Knut Haarvik / NRK

Ingen private eller offentlige aktører har vist interesse for Loran-C-infrastrukturen på Jan Mayen.

– I Bø er det private og kommunale interesser for bruk av stasjonen, men til andre formål enn Loran-tjenester. Infrastrukturen rives og bygningene overtas av Forsvarsbygg.

I fjor kritiserte sivilingeniør Jens Odd Hoxmark beslutningen om å slå av Loran-systemet i Norge ut fra et sikkerhets- og beredskapshensyn.

Hans reagerer med sjokk og vantro på at rivingen starter før den nye nasjonale strategien for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse, såkalt PNT-strategi, skal presenteres til høsten.

– En riktig beslutning

Statssekretæren sier det ligger grundige vurderinger bak beslutningen.

– Vi arbeider kontinuerlig med både sikkerhetsspørsmål og beredskapen. Men verken næringslivet, Forsvaret eller andre offentlige aktører har etterspurt en videre utvikling av Loran-C.

Det er Norsk Romsenter, på oppdrag for Samferdselsdepartementet som til høsten skal legge fram en vurdering av sårbarheten i ulike samfunnssektorer ved bortfall av globale satellittnavigasjonssystemer.

– ELoran er vurdert som backup, men eLoran med utgangspunkt i Loran-stasjonene framstår ikke som et godt back up-system for PNT-tjenester i Norge. eLoran har sine svakheter; dekningen i Norge vil være begrenset uten omfattende investeringer og det mangler mottakere hos potensielle brukere, sier Jòhannesson.