NRK Meny
Normal

Stanser rivningen av reservesystem for GPS

Ved kriser som krig eller solstormer kunne navigasjonssystemet LORAN-C erstatte GPS, men i fjor besluttet Stortinget å avvikle det. Nå er nedleggelsen midlertidig stanset. Britene ønsker at de norske LORAN-stasjonene skal driftes videre.

Loran C-stasjon på Jan Mayen

Loran-C-stasjonen på Jan Mayen er en av de fire norske Loran-stasjonene som ble besluttet nedlagt i desember 2015. Nå inviterer Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) britiske politikere til samtaler om eventuell videre drift av det bakkebaserte navigasjonssystemet.

Foto: Torbjørn Kjosvold / NTB scanpix

På tampen av 2015 ble LORAN-C-systemet slått av i Norge. Flere reagerte på nedleggelsen, blant dem Stig Olaisen som i 20 år hadde jobbet med navigasjonssystemet ved en av de fire norske stasjonene i Bø i Vesterålen.

– Skulle GPSen bli utilgjengelig ved krise, krig eller en kraftig solstorm, så vil tele- og datasystemene ramle ut. Strømmen blir borte, du får ikke ringt, tatt ut medisiner, penger eller handlet med kort. Hvis det skjer, er det svært gunstig med et reservesystem, uttalte Olaisen til NRK i desember.

Det bakkebaserte navigasjonssystemet ble likevel slått av. Nå, tre måneder senere, er nedleggelsen og rivningen av de norske basene midlertidig stanset.

– Vi har blitt kontaktet av britiske aktører som ønsker å diskutere videre utnyttelse av utstyret, opplyser statssekretær i Samferdselsdepartementet, Reynir Jóhannesson (FrP).

Er avhengig av de norske systemene

Bilder som viser de norske LORAN-C stasjonene

Bildet viser de fire norske LORAN-C stasjonene. Å videreutvikle stasjonene vil koste cirka 100-110 millioner kroner, men det er samme sum som kostnadene for å fjerne anleggene.

I dag er man avhengige av å ha nøyaktig tid når man skal synkronisere datanettverk, telefon, strømforsyning. Den tiden hentes i dag fra GPS som er et satelittbasert system. Skulle man miste denne synkroniseringen, vil nettverkene etter hvert ramle ned. LORAN er ei bakkebasert løsning som blant annet britene vil bruke som sin reserveløsning.

I England er The Lighthouse Authorities i gang med å bygge ut eLoran (en forbedret versjon av LORAN-C) i de store havnene ved den britiske kanal. Men England er avhengige av de norske stasjonene for å beholde dekninga si. De ønsker også at flere skal oppgradere til eLoran.

Nedleggelsen av LORAN-C i Norge førte til en uviss fremtid for utbyggingen av eLoran i England. Det er årsaken til at britene nå vil diskutere mulighetene for videre drift med norske myndigheter.

– Vi velger nå å gå i samtale med disse aktørene, sier statssekretær Jóhannesson.

– Så ikke på det som ei fremtidsrettet løsning

For ett år siden uttalte Kongressen i USA at de ønsker å ha eLoran oppe å gå innen tre år. Amerikanerne har nemlig opplevd at GPS-systemet slås ut av solstormer, noe som i 2003 førte til at store områder ble mørklagt. Det ble kostbart. Skadene ble beregnet til totalt fire milliarder dollar.

Mens andre bygger opp sitt bakkebaserte system for å supplementere satelittsystemer, stemte Stortinget i fjor for at Norge skulle legge ned sine fire stasjoner i Bø, på Jan Mayen, Værlandet og i Berlevåg. Argumentasjonen var at LORAN-C-systemet er gammelt og utdatert, og har få brukere.

– I dag er ikke Loran det vi er avhengig av, derfor så vi ikke på det som en fremtidsrettet løsning. Det er faktisk ikke solgt Loran-utstyr til bruk i skip de siste ti årene, sier Jóhannesson om årsaken til at nedleggelsen ble besluttet.

– En altfor snever vurdering

Loran-C base på Jan Mayen

Fra LORAN-C-basen på Jan Mayen.

Foto: Knut Haarvik / NRK

Jens Odd Hoxmark er sivilingeniør og har jobbet med navigasjonssystemer i årevis. Han mener beslutningen om å slå av Loran-systemet i Norge var dårlig fundert.

– Det ble gjort ei altfor snever vurdering. Det er ikke bare skipstrafikken, men også luftfart, teleoperatører og finansnæringa som trenger sikre backup-løsninger, sier Hoxmark.

Luftfartstilsynet er blant de som ønsker at Norge oppgraderer til eLoran. I forbindelse med høringsrunden om «digital sårbarhet og sikkert samfunn» har de uttalt at de «anbefaler at det vurderes om det bør investeres i oppgradering til eLoran».

– Avinor skal fase ut mange av sine trafikk-RADARer, MSSRer, og skal erstatte dette med GPS-tracking, eller systemer som er avhengig av GPS. Da er det lurt å ha noe som kan steppe inn ved behov dersom utbrudd på sola skulle ta mer enn et par dager å fikse, sier Hoxmark.

BBC forsvant fra DAB-nettet

I slutten av januar i år opplevde britene at blant annet BBCs sendinger over DAB-nettet ble slått ut på grunn av en feil i deres GPS-synkroniserte systemer.

– Det viser jo at det er sårbart å kun støtte seg til satelittsystemer, sier Hoxmark.

Han tror hendelsen førte til at den britiske regjeringen nå ønsker fortgang i utbyggingsplanene sine.

– Billig reserveløsning

NRK har tidligere skrevet at å bygge om de fire norske stasjonene fra LORAN-C til eLoran vil koste cirka 100–110 millioner kroner. Da kan det driftes i 20–25 år. De årlige driftskostnadene vil beløpe på cirka 15 millioner kroner.

Til sammenligning vil det koste 100 millioner å legge ned stasjonene og fjerne dagens master. For samme pris kan altså stasjonene bygges om til eLoran og gi et signal som er like presist som dagens GPS-signaler.

– Det er en beskjeden prislapp for å sikre seg, sier Hoxmark.

Basert på et par tiårs erfaring så er eLoran en veldig billig forsikring for en tilnærmet fullgod løsning. eLoran har også sine svake sider, men disse er totalt ulike satellittnavigasjon, og vice versa.

Stanser rivningen midlertidig

Statssekretær Reynir Jóhannesson

Statssekretær for Samferdselsdepartementet, Reynir Jóhannesson (FrP), mener Norge er rustet ved et GPS sammenfall.

Foto: Olav Heggø / Fotovisjon

I et brev til den britiske regjeringen skriver Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at han nå har bestemt at demonteringen av de norske Loran-anleggene skal stanses inntil videre.

Han ber også om et snarlig møte for å diskutere saken med britiske politikere. Det foreslås ingen konkrete løsninger for videre drift i Norge i brevet, men Solvik-Olsen skriver at han gjerne vil høre synspunkter på hvordan Storbritannia ser for seg bruk av eLoran.

– Vi må være sikre på at vi ikke går glipp av noen muligheter, sier statssekretær Jóhannesson om at nedleggelsen nå er stanset.

– Betyr det at nedleggelsen var en feilvurdering?

– Absolutt ikke, men når aktører finner det hensiktsmessig å bruke disse systemene, skal vi ikke bare rive det ned, sier Jóhannesson.

– Løper fra ansvar

Det er ikke bare for britenes skyld at Loran-systemet bør opp og gå igjen, mener sivilingeniør Hoxmark.

– Det er for vår egen sikkerhet. Norge er et land med spredt befolkning og utfordrende geografi. Man kan ikke si «nå har det ikke brent på en stund, så vi legger ned brannevesenet». Vi må være sikre på at vi kan håndtere det dersom satelittsystemer svikter.

Hoxmark sier aktører i andre land tidligere har tilbudt å leie og drifte de norske stasjonene, slik at det snus fra en utgiftspost til ei inntektskilde for Norge.

– Jeg vil si at norske myndigheter løper fra sitt ansvar dersom de ikke tillater videre drift.