NRK Meny
Normal

– Dette systemet kan hindre en nasjonal krise av uante dimensjoner

Norge kan skaffe seg et robust reservesystem for GPS for bare 15 millioner kroner årlig. Men Stortinget sier nei.

Stassjonsjef Odd-Tore Jakobsen

Stassjonsjef Odd-Tore Jakobsen slo vemodig av navigasjonssystemet LORAN-C på stasjonen i Bø i Vesterålen klokken 12 i dag.

Foto: Dan Henrik Klausen

– Skulle GPSen bli helt utilgjengelig ved en krise, krig eller ved at vi får en kraftig solstorm, så vil tele- og datasystemene ramle ut. Strømmen blir borte, du får ikke ringt, tatt ut medisiner, penger eller handlet med kort i butikken. Hvis det skjer, hadde det vært svært gunstig med et reservesystem, sier nylig avgått avdelingsingeniør Stig Olaisen.

Stig Olaisen

Stig Olaisen mener Norge hadde vært bedre rustet med en backup-løsning som LORAN-C.

Foto: Dan Henrik Klausen

Olaisen har i 20 år jobbet med et navigasjonssystem som er kjent som LORAN-C på en stasjon i Bø i Vesterålen. Dette en av fire stasjoner i Norge. Foruten i Bø, finnes lignende stasjoner på Jan Mayen, Værlandet og Berlevåg. Forsvaret tok systemet i bruk i 1960 under stort hemmelighold. Siden ble systemet sivilt og i hovedsak brukt av fiskeflåten.

Torsdag var det slutt. Navigasjonssystemet som kunne fungert som en backup til vår alles GPS, ble klokken 12 norsk tid slått av i både Norge og Frankrike.

– I dag er vi avhengig av å ha nøyaktig tid når man skal synkronisere datanettverk, telefon, strømforsyning. Den tiden hentes i dag fra GPS. Skulle vi miste denne synkroniseringa, vil nettverkene etter hvert ramle ned. LORAN er backup-løsninga som kan hindre en nasjonal krise av uante dimensjoner.

USA har snudd

I USA har man gjort dyrekjøpte erfaringer. I 2003 slo en solstorm ut GPS-signalet på nordøstkysten av USA. Strømmen ble borte i store områder og prislappen for skadene er beregnet til fire milliarder dollar.

Bilder som viser de norske LORAN-C stasjonene

Bilder som viser de norske LORAN-C stasjonene.

Det er noe av årsaken til at Kongressen i mars i år gav beskjed om at eLoran, som er en forbedret versjon av dagens LORAN-C – skal være oppe å gå innen tre år.

– USA la ned sine stasjoner i 2008, og har siden innsett at det ikke var så lurt. De skal nå bygge opp sine stasjoner med den nye løsninga, for å sikre seg mot bortfall av GPS, sier Olaisen.

Det er den samme GPSen som brukes i Europa i dag.

– Når de, som utviklere av GPS, sier at de ikke bare kan basere seg på GPS, så burde også vi her hjemme skjønne tegninga.

1,5 millioner ganger sterkere signal

Loran-C base på Jan Mayen

LORAN-C basen på Jan Mayen er fra i dag ikke lenger operativ.

Foto: Knut Haarvik / NRK

I England er The Lighthouse Authorities i gang med å bygge ut eLoran i de store havnene ved den britiske kanal. Men fordi England er avhengige av de norske stasjonene for dekninga si, er fremtiden for eLoran i England uviss.

– Når vi legger ned, legger også Danmark, Tyskland og England ned sine stasjoner. For det har ikke noen hensikt å opprettholde stasjonene når Norge legger ned, sier Olaisen.

– Hva er farene ved å legge ned?

– Det er ganske enkelt å forstyrre et GPS-signal, såkalt «jamming». Å jamme et GPS-signal vil ramme alt fra båttrafikk til ambulanse, politi og brann, som vil få store problemer med å finne fram.

Folk med fiendtlige hensikter, for eksempel terrorister, kan kjøpe utstyr for jamming enkelt på nett, og er ingen heksekunst for de med litt teknisk innsikt, legger han til – mens LORAN-systemet i praksis ikke er mulig å jamme i det hele tatt. Det kan integreres i nye GPS-mottakere, og ta over hvis GPS-signalet skulle svikte.

– Signalet fra LORAN er 1,5 millioner ganger kraftigere enn GPS, så det er mye mer robust, sier Olaisen.

Frykter «superstormer»

Pål Brekke

Forsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter forteller at det man frykter mest nå, er såkalte «superstormer» fra sola.

Foto: Norsk Romsenter

Forsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter forteller at GPS-systemet vårt nærmest ukentlig påvirkes av «romvær» – altså forstyrrelser i atmosfæren på jorda som følge av aktivitet på sola.

Som regel får ikke dette noen store konsekvenser for oss vanlige folk, mens supplybåter, borerigger og andre som er avhengig av svært nøyaktig posisjonering kan få problemer.

En sjelden gang oppstår det imidlertid kraftige utbrudd på sola, som kan få store følger. I 1859 var det for eksempel en så kraftig solstorm at man kunne se nordlyset helt nede ved ekvator.

– Den gang førte utbruddet til at det ble så mye strøm i telegrafnettet, at det glødet i mørket, og ledet til branner. Såkalte superstormer er det vi er redde for nå. Hvis en superstorm treffer jorda i dag, i en tid hvor vi har veldig mye elektronikk, vil det skape store problemer. Det kan skje igjen om 10 år eller 100 år, vi vet ikke, sier Brekke.

Utsatt

Brekke påpeker samtidig at også LORAN-systemet er utsatt for solstormer, og at heller ikke dette systemet er helt robust.

Stig Olaisen medgir at LORAN-systemet er sårbart på visse områder det også, men mener de to systemene – GPS og LORAN – utfyller hverandre på en god måte.

– Dette er elektronisk utstyr, så det vil kunne rammes det også. Poenget er at det er langt mindre ømfintlig enn GPS. I tillegg er systemet bakkebasert, og vil ta mye kortere tid å fikse sammenlignet med å hente ned satellitter for reparasjon.

100 millioner å oppgradere

Å bygge om de fire norske stasjonene fra LORAN-C til eLoran vil koste cirka 100–110 millioner. Da kan det driftes i 20–25 år, med årlige driftskostnader på cirka 15 millioner, sier Olaisen.

Til sammenligning vil det koste 100 millioner å fjerne de høye mastene vi har i dag. For samme prise kan altså stasjonene bygges om til eLoran og gi et signal som er like presist som dagens GPS-signaler.

Utdatert?

Loran-C base på Jan Mayen

Å oppgradere de fire basene vil koste 100–110 millioner, ifølge Stig Olaisen. Her fra LORAN-C basen på Jan Mayen.

Foto: Knut Haarvik / NRK

Så hva er da årsaken til at man velger å gå bort fra LORAN som reserveløsning? Stig Olaisen vil ikke spekulere for mye, men forteller at en del av argumentasjonen er at systemet er gammelt og utdatert, og har få brukere.

– Det kan jeg være enig i, men vi kunne oppgradert det og fått samme nøyaktighet som GPSen har i dag. Og brukerne kommer etter hvert, når dette blir utbygd. Så kommer mulighetene for å ta imot eLoran og bygge det inn i nye GPSer. Da har du brukere med en gang.

Han peker også på Galileo, som er det europeiske GPS-systemet. Fra 2013 til 2018 brukte Norge en milliard på det europeiske satellittsystemet Galileo. En kan ikke utelukke at det har gått en del prestisje i Galileo og at de som hever stemmen for å bygge om til eLoran møter motbør på grunn av det, mener Olaisen.

– Galileo skal være operativt fra 2020, og det er nok lagt ganske mye prestisje i å få dette opp å gå. Men jeg mener eLoran uansett ville vært en naturlig det av det nye systemet.

– Stor skepsis

NRK har nyttårsaften vært i kontakt med Samferdselsdepartementet for en kommentar, men har ikke lykkes få tak i noen innen denne saken ble publisert.

Jan Arild Ellingsen (Frp)

Jan Arild Ellingsen (Frp) vil ikke gå imot sin egen statsråd, og har tillit til at gode vurderinger har blitt gjort forut for nedstengningen av LORAN-systemet.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Medlem av justiskomiteen på Stortinget, Jan Arild Ellingsen (Frp), forteller at det foreligger et stortingsvedtak om å avvikle LORAN.

– Det har vært en stor skepsis, spesielt i Bø, om konsekvensene, men statsråden har gjentatte ganger sagt at han er sikker på at det nye systemet vil komme til å bli minst like bra – om ikke bedre, enn det vi har tidligere har hatt.

– Det har du tillit til?

– Ja, hvis jeg ikke har tillit til min egen statsråd, så vil i alle fall en av oss få et problem. Det er et samlet storting som har sagt at man ønsker å avvikle LORAN-C, og det gjennomfører statsråden.

Kan bli revurdert

Å bruke det gamle systemet som backup, synes Ellingsen imidlertid er en god idé.

– Og det har også vært tatt opp med statsråden mer enn en gang. Men statsråden og departementet mener at man ikke har behov for det. Jeg kan ikke overprøve det. For det første vil jeg ikke være i stand til å snu det, for det andre må jeg snu minst 50 prosent av Stortinget.

– Vil det være aktuelt å revurdere dette i fremtida?

– Hvis det er slik at det man har ikke er godt nok, så må man se på alternativene.

– Nye opplysninger for Stortinget

Ellingsen erkjenner at USA har gjort andre vurderinger enn vi, men sier at han ikke kjenner så godt til amerikansk politikk.

Eirik Sivertsen (Ap)

Første nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Eirik Sivertsen (Ap), var ikke kjent med at amerikanerne har snudd, og nå bygger opp eLoran-systemet.

Foto: Åse Pulk/NRK

Første nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Eirik Sivertsen (Ap), forteller at det er nye opplysninger at amerikanerne har valgt å bygge opp sitt eLoran-system.

– Dette er overraskende for meg, og opplysninger som i alle fall Stortinget ikke fikk før budsjettvedtaket for 2016. Jeg må bare forutsette at Samferdselsdepartementet har vurdert de svake sidene ved GPS-systemet i Norge, når de nå slår av LORAN-C systemet, som kunne fungert som en backup-løsning.

– Hva forteller det deg at amerikanerne, som eier GPS-systemet, ikke tør noe annet enn å bygge ut en reserveløsning?

– USA har tydeligvis gjort en annen vurdering av behovet for backup-løsninger enn det norske Samferdselsdepartementet. Eller så er ikke departementet oppdatert på hvordan utviklingen har vært, og gjort oppdatere risikovurderinger av faren for at navigasjons- og datasystemene skal falle ut i nordområdene i Norge, sier Sivertsen.