Nå ligger forslaget til samtykkelov på bordet: – Ikke godt nok, mener jurister

Mer enn hver femte norske kvinne har opplevd å bli voldtatt i løpet av livet, viser ny forskning som ble lagt fram i mars.

SV gikk ut og sa at Norge i realiteten har en voldtektskultur. Og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) erkjente at regjeringen må trappe opp innsatsen på dette feltet.

I 2019 ble det satt ned et eget råd som fikk i oppdrag å gjennomgå hele lovkapittelet om seksuelle lovbrudd.

Da forslaget ble lagt fram før jul ble det klart at straffelovrådet ikke vil kreve uttrykt samtykke i ny paragraf om voldtekt.

Dette forslaget har flere reagert på, blant annet Amnesty.

De mener Norge vil ende opp med straffelov som ikke entydig fastslår at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt.

I Danmark, Sverige og Finland blir voldtekt definert som å ha seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det eller som ikke deltar frivillig.

Nå har det omstridte forslaget vært på høring.

Ikke godt nok

Her kommer det fram at jurister som jobber med å bistå fornærmede etter en voldtekt mener at lovforslaget ikke imøtekommer Norges plikt til en samtykkelov.

– Vi som jobber med dette i det daglige mener at det bør komme tydeligere fram at seksuell omgang skal være basert på et samtykke. Og at det skal være frivillig, sier bistandsadvokat Lina Therese Remlo.

Bistandsutvalget ønsker at man i selve lovteksten gir uttrykk for at det er straffbart å ha seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det.

– Og så kan et sånt samtykke komme til uttrykk på ulike måter. Men jeg tenker at det likevel må signaliseres tydeligere gjennom lovteksten at det er frivillig, sier hun.

Norge fikk krass kritikk

Overvåkningsorganet Grevios, som overvåker gjennomføringen av Istanbul- konvensjonen kom i november 2022 med krass kritikk av Norge.

Der kritiserte de Norge for å fortsatt ikke ha en egen lov om at det må gis et samtykke.

Remlo påpeker at det er delte oppfatninger om lovforslaget innad i Advokatforeningen. Men at bistandsadvokatutvalget er bekymret.

– Du skal være helt sikker på at den du har seksuell omgang med samtykker. Loven skal bygge på samtykke som konsept. Ikke et utgangspunkt om at man må kreve en form for protest, sier Remlo.

Hun er bekymret for at de som ikke gir tydelig uttrykk for at de ikke vil, men heller ikke at de vil, faller gjennom rettsmessig.

Dersom lovteksten blir stående som foreslått.

– Det kan være mange grunner til at man ikke uttrykker seg. Det er kjent at mange som utsettes for seksuelle krenkelser fryser til. De klarer ikke å uttrykke noen form for protest.

Selv om forslaget er bygd opp slik at passivitet i noen tilfeller kan regnes som at det ikke gis samtykke, så vil den også i noen tilfeller kunne regnes som et samtykke, påpeker hun.

Amnesty helt uenig

Amnesty Norge er også helt uenig i at forslaget til samtykkelov er godt nok.

De mener at forslaget legger ansvaret over på den som blir utsatt for en seksuell krenkelse. Og mener at forslaget som det foreligger ikke vil oppfylle Norges forpliktelser.

Over 23.000 har signert oppropet deres om en bedre samtykkelov.

Tobias Drevland Lund er stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Rødt på Stortinget. Han er enig med Amnesty.

– Vi mener forslaget som ble sendt på høring er en fattig unnskyldning for en samtykkelov.

Norge trenger en «bare ja er ja»-modell i likhet med våre nordiske naboer, mener han.

Sju av ti klarer ikke si nei

Straffelovsrådet har drøftet ulike tilfeller av hva som kan skje i en situasjon der noen blir voldtatt eller misbrukt.

De trekker fram tilfeller der offeret fryser til. En undersøkelse gjort i Sverige ved overgrepsmottak viser at 70 prosent av alle kvinner som opplever voldtekt og overgrep opplever en form for frysetilstand.

Der de av frykt ikke klarer å motsette seg handlingen eller uttrykke at de ikke vil med ord.

Rådet trekker også fram at i beruselse og i en situasjon der noen blir utnyttet under sterk beruselse, vil man heller ikke klare å motsette seg handlingen.

Må være mulig å forstå

Rådet mener derfor at det ikke skal være nødvendig å si et tydelig ja eller nei. Men at man gir et uttrykk for hva man vil som er mulig å forstå.

De skriver at i en slik situasjon vil det være en form for passivitet eller taushet.

Som bør tolkes som om at parten ikke vil.

De mener at ved en slik bestemmelse vil kun små tegn på at noen ikke vil, være tilstrekkelig straffansvar.

– Vi syntes ikke vi skulle bruke ord som samtykke. Ved å bruke ordet samtykke risikerer vi å skape uklarheter i hvordan loven skal tolkes, sier leder for Straffelovsrådet Linda Gröning.

Krevende

Hun forteller at det har vært en krevende prosess å lande på en formulering. Straffelovsrådet har snakket mye om hvor ansvaret skal ligge. Og hvor mye som skal til før du kan klandre noen.

– Men det viktigste var å kriminalisere de handlinger vi mener er så alvorlige at man skal straffes av den strengeste kategorien i loven, sier Gröning.

Og hva som går inn under loven er en utfordring.

I Danmark bruker de ordet samtykke i loven. I forarbeidene til den loven sier de at også det å være passiv kan være et samtykke.

– Så etter vårt syn er ikke vår formulering nødvendigvis så forskjellig fra den Danmark eller Sverige har. Men alle støter uansett på de samme problemene ved tolkning og bevisførsel, for eksempel for hvor den nedre grensen for krenkelse går, sier Gröning.

– I tillegg ønsket vi å formulere loven så allmennspråklig som mulig, derfor landet vi på en formulering som bygger på hva loven egentlig handler om:

Nemlig at noen ikke vil, og gir uttrykk for det i ord eller handling.

Små tegn

Straffelovsrådet har drøftet hva som må til for at det kan tydes som at noen ikke vil. Å gi uttrykk for at man ikke vil noe er veldig avhengig av omstendighetene, mener de.

Gröning forteller at i noen situasjoner kreves det svært lite før man bør forstå at noen ikke ønsker å delta.

For eksempel i forbindelse med flere år med familievold.

Da trenger man ikke å si noe. Små tegn kan være nok, som ansiktsmimikk eller å snu seg bort fra noen.

Men i situasjoner der to ungdommer har ruset seg hele kvelden, kan det kreves mer for at det skal være mulig å forstå at noen ikke ønsker å delta.

– Vi legger terskelen ganske lavt i vår formulering, og det er viktig å få frem, påpeker Gröning.