Hevder Europa ikke er avhengig av russisk gass lenger: – De har skutt seg selv i foten

– Vi skal ikke tilbake til ekstreme svingninger som vi så i 2022

Det forklarer råvareanalytiker Ole R. Hvalbye i Skandinaviska Enskilda Banken (SEB).

Årsaken? Russisk gass.

Men først, hvorfor har strømmen vært så dyr?

Hvalbye forklarer rekke uheldige omstendigheter inntraff samtidig som presset prisen opp i markedet. På toppen av det hele kom den russiske invasjonen av Ukraina.

Europa innførte økonomiske sanksjoner, og Russland svarte tilbake med å strupe gasstilførselen til sin daværende største og viktigste kunde.

– Mye av årsaken til den ekstreme prisgaloppen som vi hadde i juli-august 2022 var at Russland stengte ned 80 prosent av gasstilførselen til Europa over en periode på bare tre måneder.

Dermed klarte ikke den øvrige kraftproduksjonen å møte behovene som Europa hadde – og både gassprisen og strømprisen skjøt i været.

Altså: Når vind- og solkraft ikke klarer å levere nok, blir det gassen i Europa som setter prisen på kontinentet, samt her hjemme i Norge ettersom vi er påkoblet et felles kraftmarked.

Enkelt forklart kan det oppsummeres som at billig gass i Europa, gir billig strøm i Norge – og nå er gassen billigere enn på lenge.

Men hvorfor har gassprisen falt så kraftig?

Forbruket redusert

– Grunnen til at gassprisene har falt såpass mye i 2023 og starten av 2024 er at europeisk gasskonsum har holdt seg overraskende lav. Per nå er forbruket 9 prosent lavere enn normalt. Så selv om prisene er omtrent på normalen, så har ikke etterspørselen tatt seg helt opp, sier Hvalbye.

Han legger til:

– Man har klart å slå av forbruket såpass mye på såpass kort tid. Dermed har vi klart oss bedre enn forventet.

Han får støtte fra kraftanalytiker Olav Botnen i Volt Power Analytics.

– Vinteren på kontinentet har vært relativt mild, noe som førte til mindre forbruk enn normalt. I tillegg har industrien i Europa produsert mindre enn før strømkrisen.

Særlig i kjemisk industri, den største industrigrenen i Europa, har kuttet produksjonen med 25 prosent, sier Botnen.

– Det er fordi gassen, som enten brukes direkte eller indirekte i produksjonen, har vært så dyr.

Samtidig har Europa satset hardt på å få kjøpt flytende naturgass (LNG) fra USA, Midtøsten og Asia - i tillegg til norsk gass.

– Akkurat nå har man mer enn nok tilgang på amerikansk LNG og norsk gass. I sum er det nok til at markedet er rolig akkurat nå.

– Er man nå blitt uavhengig av russisk gass via rørledninger?

– Ja, mottakskapasiteten for LNG i Europa er nå blitt tilfredsstillende. Sammen med de gassrørene som fortsatt er i drift, er vi fra cirka april rustet for de kaldeste vintrene. Det var vi ikke ved inngangen til denne vinteren, sier Botnen.

Russisk selvskudd

Hvalbye sier at Russland har drevet en energipolitisk krig med Europa, og tjente lenge fett på strategien.

– Det fungerte veldig godt i starten. De sendte akkurat nok gass til at de tjente mest mulig penger på å sende minst mulig gass.

Men det er i ferd med å snu, skal man tro analytikeren.

– Hovedkundene til Russland, med Gazprom i spissen, har vært Europa. Men etter invasjonen har Russlands kunder i Europa har forsvunnet, sier han.

– Det er veldig få i Europa som vil inngå lange kontrakter med Gazprom. De har skutt seg selv i foten her.

Russland har på sin side jobbet lenge med å bygge ut så mye kapasitet som mulig østover, for å kunne sende gass til Asia.

– Men det tar tid. Og til og med noen kinesiske aktører har stilt seg kritiske til å inngå lange kontrakter med Putin. Dermed blir Russland sitter igjen med Svarte-Per.

Det er godt nytt for norsk olje- og gassproduksjon, mener han.

Spår ny norsk gullalder

Hvalbye sier at gassprisen i Europa ble opprinnelig priset etter russisk rørgass, men at man nå importerer store mengder LNG.

Dermed prises nå den europeiske gassen mot global LNG.

På den måten har gassmarkedet i Europa blitt vesentlig mer globalisert enn før Ukraina-krigen.

– Ja, og det lover veldig godt for norsk eksport av naturgass til Europa og eksport av olje til verdensmarkedet, sier han og legger til:

– Det blir en ny gullalder for norsk olje og gass, og vi kan vente oss veldig mange gode år fremover.

Men han tror ikke at olje- og gassprise vil nå de samme nivåene som i 2022, altså historisk høye.

– Men sammenlignet med historiske priser, vil vi nå prise noe høyere noe vi er godt tjent med i Norge.

Derfor tror Hvalbye at strømstøtten kan forlenget med flere år.

– Når man selger olje og gass for høyere priser enn normalt, så øker marginene og «Norge AS» trykker penger – altså de tjener usedvanlig godt.

Det er fordi han mener statens økte gassinntektene også tilhører den norske befolkningen.

– Derfor kan man spekulere i at en form for strømstøtte forlenges. Høyere gassinntekter burde også gagne forbrukerne i det landstrakte land – det har vi råd til, avslutter Hvalbye.