I fjor vår gikk strømselskapet Meløy Energi på en milliontabbe.
Ved en feil solgte de råbillige fastprisavtaler til kunder i Sør-Norge – noe som førte til store tap for det lille selskapet.
Nå er summen klar: Mellom 60–65 millioner kroner.
Det bekrefter styreleder Rolf Inge Sleipnes i Meløy Energi til NRK.
Torsdag var han på plass i Meløy for å orientere de folkevalgte om status for selskapet.
Selskapet tapte 28,66 millioner kroner på strømtabben i 2022, mens man har satt av 38,6 millioner kroner til forventede tap i 2023.
– De 38,6 millionene er trolig et litt for høyt anslag, fortsetter Sleipnes.
Ordfører Sigurd Stormo (Ap) i Meløy sier til NRK at han ikke er overrasket over at regnskapet viser store tap.
– Det er et stort tall og et stort tap for selskapet.
På spørsmål om han har tillit til styret i strømselskapet, svarer ordføreren ullent.
– Vi står igjen med et stort tap og da kommer spørsmålet om tillit. Det er en diskusjon som vi som eiere skal ta.
Mener styret bør gå
Kommunestyrerepresentant Tommy Tangstad (Sp) har lenge vært kritisk til at selskapet havnet i denne situasjonen.
– Det er verdiene til Meløy kommune som styret og ledelsen forvalter. Da forventer undertegnede at det forvaltes på en god måte.
I mange år har strømselskapet vært en sikker kilde til utbytte for kommunen.
Hvert år har 3–4 millioner kroner kommet inn i kommunebudsjettet på nærmere 800 millioner kroner.
Men etter strømtabben ble det ikke betalt ut utbytte i 2021 og i 2022.
Om det blir noe utbytte i 2023 er fortsatt for tidlig å si.
Nå mener Tangstad at styret i Meløy Energi bør ta sin hatt og gå.
– Jeg står på at tilliten er lav for å si det sånn. Jeg mener de ikke har utøvd sin rolle. Dette kan de ikke fortsette med.
– Jeg forventer at generalforsamlingen tar de grepene som er nødvendige.
– Hvilke grep tenker du er nødvendig?
– Det er at styret må gå. Det er fordi at de grepene som til nå er gjort ikke nødvendigvis har vært rett. Vi har tapt 60–70 millioner kroner, uten at det har fått noen konsekvenser. Da må kanskje styret gå.
Styreleder Sleipnes har respekt for at diskusjonen om tilliten til han og styret kommer.
– Jeg har stor respekt for at vi er et styre som forvalter offentlig kapital. Så får eierne bestemme om dette er godt nok, og om jeg og styret er de rette til å ta selskapet videre.
Han mener at styret har gjort en god jobb når «fastpris-skandalen» først oppsto.
Espen sparte 40.000 kroner på avtalen
Mens Meløy Energi har gått på store økonomiske tap, har de rundt 800 kundene som tegnet fastprisavtalen spart masse penger.
En av dem er Espen Lühr i Horten.
– 65 millioner kroner er en kjempekostnad. Det er helt vilt, sier han når NRK forteller hva tapet ble for strømselskapet han selv kjøpte strøm fra.
– Men de har også hjulpet utrolig mange mennesker, hvis det er noe trøst i det.
Han anslår at familien har spart mellom 40.000 og 50.000 kroner det siste året på den gunstige fastprisavtalen.
31. mars var det derimot slutt. Nå er han tilbake i spotprismarkedet.
I mellomtiden har han brukt pengene familien sparte på å kjøpe ny varmepumpe og etterisolere i huset.
– Vi har visst at vi har lave strømpriser, så da har vi brukt de pengene på å gjøre tiltak i huset. Vi har tenkt litt frem mot vinteren.
– Har du tjent penger på å stå i avtalen hele året?
– Det er snakk om kanskje syv dager i hele perioden hvor jeg ville tjent på å ha spotpris. Så jeg har egentlig tjent hele veien.
Tapte 10 mill. på å selge strøm til egen kommune
Fastprisavtalen var derimot ikke den eneste dårlige avtalen som Meløy Energi inngikk i fjor.
Det er slik at eiere av vannkraftverk plikter å levere en andel av kraften som lages til kommunene som vannkraften produseres i.
Dette kalles konsesjonskraft, og skal selges til en pris som loven foreskriver.
Meløy Energi hadde inngått en avtale med Meløy kommune om å betale 26 øre per produserte kilowattime.
Men da strømprisene stupte i Nord-Norge våren og sommeren 2022, fikk kraftselskapet kun 19,7 øre fra sine kunder.
Det førte til et tap på salg av konsesjonskraft på ytterligere 10 millioner kroner.
En konsekvens av dette er at Meløy Energi har avsluttet avtalen om salg av konsesjonskraft i fjor.
«I et slikt marked der prisene varierer så mye, og prognosene ikke viser seg å være mulig å forholde seg til – er det feil og for stor risiko at salg av kommunens konsesjonskraft skal ivaretas av eierens eget aksjeselskap», sto det i presentasjonen Sleipnes holdt for kommunestyret.
Fra underskudd til overskudd
Men det var ikke bare dårlige nyheter som styreleder Sleipnes hadde med seg.
For gjennom en rekke grep, har selskapet snudd et underskudd på 63 millioner kroner i 2022 til et foreløpig overskudd på 31 millioner kroner per mai i år.
Selskapet er blant annet i ferd med å kvittet seg med alle strømkundene de solgte strøm til. I desember solgte de 4000 kunder til Polar Kraft.
Nå gjenstår kun kundene sørpå, som fortsatt sitter på fastprisavtalene ut kontraktstiden.